Lærlingene begynte hos Bilfinger 1. september. De første to ukene gikk med til HMS-opplæring og obligatoriske temaer alle lærlingene skal gjennom. De fire jentene har sin aller første uke ute i verkstedene når vi intervjuer dem.
– Så det er kanskje litt tidlig å spørre om hva dere mener om å jobbe i Bilfinger?
– Jeg kan si så mye at jeg trives allerede, svarer Malene Homme Johannessen kjapt.
– Hva kommer det av at dere har så mange jenter som søker seg til verkstedfag i år?
– Det henger nok litt sammen med at sveising har fenget jentene på skolen, sier lærlingeansvarlig i Bilfinger Håkon Wefald. – De syntes det var moro og fikk en mestringsfølelse på det med sveising. Noen av dem har vært hos oss på utplassering og sett hva verkstedjobbene dreier seg om.
Jenter i gutteyrker
– Er det bevisste valg eller tilfeldig at dere har havnet i gutteyrker, jenter?
– Jeg har alltid vært mye med gutter og jobbet. Jeg visste at det er helt perfekt å jobbe med gutter, sier Malene. Anne Marthe Grønstein mener at hennes valg er tilfeldig. – Jeg tenker ikke over at noe er jente-yrker og noe er mannsyrker. Jeg synes at denne jobben passer for meg og tenker ikke over at jeg har valgt et mannsdominert yrke. Om jeg jobber med kvinner eller menn, det er ikke relevant i det hele tatt.
– Hvordan blir dere tatt imot – som jenter eller kolleger?
– Vi blir tatt imot som lærlinger, svarer Anne Marthe kontant. – Vi blir tatt godt imot og får den hjelpen vi trenger for å lære faget.
50 intervjuer for 17 plasser
– I år så vi at det var en del jenter som søkte yrkesfagene. Vi gjennomførte 50 intervjuer for å fylle 17 læreplasser, forteller Wefald. – Fem jenter fikk læreplass, og vi opplever at det er positivt for oss å ha jenter i verkstedene. Vi har allerede ei jente som er koordinator og en som er sveiser. Det er en styrke for arbeidsmiljøet. Guttene har godt av at det kommer jenter inn blant kollegene.
– Vi har ikke valgt jenter fordi de var jenter. De fire jentene fikk læreplass fordi vi vurderte dem som godt kvalifiserte. De gjorde gode intervjuer, og vi fikk tillit til at de vil bli dyktige fagfolk, sier enhetsleder for plateverkstedet, Ole Morten Fossen. – Og så vurderte vi karakterene, selvsagt.
Lønn under opplæring
– Er yrkesfag mer i vinden nå enn før?
– Jeg tror pendelen er i ferd med å snu fra teoretiske til praktiske fag, svarer Wefald. – Tidligere har mange foreldre ment at studiekompetanse er det eneste gode valget. Nå er det større fokus på yrkesfag. Om ti år kommer vi til å mangle 100 000 fagarbeidere om ikke flere velger en praktisk utdanning. Han får støtte av Andrine Roe Kåsin. – Ja, jeg tenker at mange unge vil fort ut i arbeid og tjene penger i stedet for å sitte på skolebenken.
Yrkesfag betyr to år på skolen og to års opplæring i bedrift før en er ferdig fagarbeider med en grunnlønn på mellom 400 og 450 000.
– Og vi får lønn i læretiden, forteller Andrine. – Jeg har nettopp begynt i lære og har omtrent 11 000 i måneden nå.
Lærlingen får 30 prosent av fagarbeiderlønn det første halvåret. Lønna stiger hvert halvår, og de siste seks månedene av læretiden er betalingen 75 prosent av fagarbeiderlønna. – Vi har blitt fortalt mange ganger at det er lønnsomt å ta yrkesfag. Det er en sikker utdanning, og vi får lønn i læretiden, sier Andrine.
Trygg framtid i yrket
– Jeg har lyst til å ta alt av sveisesertifikater, og så har jeg lyst til å jobbe som sveiser i Nordsjøen, sier Malene Homme Johannessen. – Jeg kan kanskje tenke meg å sveise under vann. Jeg vet egentlig veldig godt hva jeg vil framover.
– Fagarbeiderutdanningen er veien til trygge jobber, slår Wefald fast. – Det kan umulig være mange sveisere som går ledig nå.
06. oktober 2021
