Fire jenter lærer verkstedfag

Årets inntak av lærlinger i Bilfinger er ganske spesielt. Fire jenter skal læres opp i verkstedfag. De satser på ulike fagbrev. To skal bli sveisere, en industrirørlegger og en platearbeider.
Jentene inntar verkstedfagene: fra venstre Andrine Roe Kåsin, sveisefaget, Anne Marthe Grønstein, rørleggerfaget, Malene Homme Johannessen, sveisefaget, og Malene Elefskås Aardalen, platefaget.

Lærlingene begynte hos Bilfinger 1. september. De første to ukene gikk med til HMS-opplæring og obligatoriske temaer alle lærlingene skal gjennom. De fire jentene har sin aller første uke ute i verkstedene når vi intervjuer dem.

– Så det er kanskje litt tidlig å spørre om hva dere mener om å jobbe i Bilfinger?

– Jeg kan si så mye at jeg trives allerede, svarer Malene Homme Johannessen kjapt.

– Hva kommer det av at dere har så mange jenter som søker seg til verkstedfag i år?

– Det henger nok litt sammen med at sveising har fenget jentene på skolen, sier lærlingeansvarlig i Bilfinger Håkon Wefald. – De syntes det var moro og fikk en mestringsfølelse på det med sveising. Noen av dem har vært hos oss på utplassering og sett hva verkstedjobbene dreier seg om. 

ung kvinne i verkstedhall
Malene Homme Johannessen, 17 år, Kragerø – sveiselærling: Jeg har alltid holdt på med gutteting, og jeg har hatt lyst til å gå denne veien videre. Da jeg tok TIP, var det bare sveis og dreiing vi kunne gjøre på skolen. Da fant jeg ut at dreiing ikke var noe for meg, men det var sveising.

Jenter i gutteyrker

– Er det bevisste valg eller tilfeldig at dere har havnet i gutteyrker, jenter?

– Jeg har alltid vært mye med gutter og jobbet. Jeg visste at det er helt perfekt å jobbe med gutter, sier Malene. Anne Marthe Grønstein mener at hennes valg er tilfeldig. – Jeg tenker ikke over at noe er jente-yrker og noe er mannsyrker. Jeg synes at denne jobben passer for meg og tenker ikke over at jeg har valgt et mannsdominert yrke. Om jeg jobber med kvinner eller menn, det er ikke relevant i det hele tatt. 

ung blond kvinne med vernebriller i verkstedhall
Anne Marthe Grønstein, 18 år, Ulefoss - industrirørleggerlærling: Jeg har vært her på utplassering da jeg gikk VG1. Jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til, men jeg trivdes veldig godt og ble kjent med yrket i løpet av de to ukene jeg var her. Etter det har jeg ikke hatt lyst til å jobbe med noe annet enn industrirørleggerfaget.

– Hvordan blir dere tatt imot – som jenter eller kolleger?

– Vi blir tatt imot som lærlinger, svarer Anne Marthe kontant. – Vi blir tatt godt imot og får den hjelpen vi trenger for å lære faget.

50 intervjuer for 17 plasser

– I år så vi at det var en del jenter som søkte yrkesfagene. Vi gjennomførte 50 intervjuer for å fylle 17 læreplasser, forteller Wefald. – Fem jenter fikk læreplass, og vi opplever at det er positivt for oss å ha jenter i verkstedene. Vi har allerede ei jente som er koordinator og en som er sveiser. Det er en styrke for arbeidsmiljøet. Guttene har godt av at det kommer jenter inn blant kollegene.

– Vi har ikke valgt jenter fordi de var jenter. De fire jentene fikk læreplass fordi vi vurderte dem som godt kvalifiserte. De gjorde gode intervjuer, og vi fikk tillit til at de vil bli dyktige fagfolk, sier enhetsleder for plateverkstedet, Ole Morten Fossen. – Og så vurderte vi karakterene, selvsagt. 

ung kvinne med briller i en verkstedhall
Malene Elefskås Aardalen, 19, Kragerø - platearbeiderlærling: Jeg valgte platearbeiderfaget fordi jeg synes det hørtes spennende ut. Jeg gikk helsefag først, men fant ut at det ikke var noe for meg. Det passet ikke, så da valgte jeg industrifag i stedet.

Lønn under opplæring

– Er yrkesfag mer i vinden nå enn før?

– Jeg tror pendelen er i ferd med å snu fra teoretiske til praktiske fag, svarer Wefald. – Tidligere har mange foreldre ment at studiekompetanse er det eneste gode valget. Nå er det større fokus på yrkesfag. Om ti år kommer vi til å mangle 100 000 fagarbeidere om ikke flere velger en praktisk utdanning. Han får støtte av Andrine Roe Kåsin. – Ja, jeg tenker at mange unge vil fort ut i arbeid og tjene penger i stedet for å sitte på skolebenken. 

ung kvinnelig sveiselærling
Andrine Roe Kåsin, 19 år, Hørte - sveiselærling: Da jeg begynte på skolen prøvde jeg meg fram for å se hva som passet for meg. Da jeg fikk prøve å sveise, falt det i interesse.

Yrkesfag betyr to år på skolen og to års opplæring i bedrift før en er ferdig fagarbeider med en grunnlønn på mellom 400 og 450 000.

– Og vi får lønn i læretiden, forteller Andrine. – Jeg har nettopp begynt i lære og har omtrent 11 000 i måneden nå.

 Lærlingen får 30 prosent av fagarbeiderlønn det første halvåret. Lønna stiger hvert halvår, og de siste seks månedene av læretiden er betalingen 75 prosent av fagarbeiderlønna. – Vi har blitt fortalt mange ganger at det er lønnsomt å ta yrkesfag. Det er en sikker utdanning, og vi får lønn i læretiden, sier Andrine.

Trygg framtid i yrket

– Jeg har lyst til å ta alt av sveisesertifikater, og så har jeg lyst til å jobbe som sveiser i Nordsjøen, sier Malene Homme Johannessen. – Jeg kan kanskje tenke meg å sveise under vann. Jeg vet egentlig veldig godt hva jeg vil framover.

– Fagarbeiderutdanningen er veien til trygge jobber, slår Wefald fast. – Det kan umulig være mange sveisere som går ledig nå. 

fire jenter og en mann i midten i en verkstedhall
VERKSTEDFAG: Lærlingeansvarlig Håkon Wefald, i midten, sammen med fra venstre Malene Elefskås Aardalen, (plate), Anne Marthe Grønstein (rør), Malene Homme Johannessen (sveis) og Andrine Roe Kåsin (sveis).


 


Les også