Skal utrede solcelleanlegg på NEL-bygget

Bilde av Skjalg Aasland på et stort flatt tak

– Er det her på Herøya et av de største solcelleprosjektene i Norge skal etableres, spør en spent Skjalg Aasland i Herøya Industripark AS. Sweco skal regne på saken.

– Her er det kun skyene som skygger for sola. Det burde være et optimalt bygg for solenergi, tror Skjalg Aasland, leder for Byggforvaltning og Utvikling i Herøya Industripark AS.

Herøya Industripark AS har satt i gang et forprosjekt som skal gi svar på om det er mulig og lønnsomt å bygge et solcelleanlegg på taket av bygget der NEL skal starte pilotanlegg for elektrolyseproduksjon i 2021. Dersom alt klaffer, kommer anlegget til å produsere nok energi til å drifte en av NELs produksjonslinjer.

– Taket på NEL-byggene (tidligere REC 1 og 2) har et areal på omtrent 15.000 kvadratmeter. Vi vet ikke hvor stor del av takarealet som eventuelt kan brukes. Det er et av spørsmålene som skal avklares i forstudiet vi har bestilt fra Sweco, sier Aasland.

Sweco skal finne svarene – både teknisk og økonomisk

– Vi skal vurdere om bygget er egnet til solcelleproduksjon av energi, vi skal komme med forslag til tekniske løsninger, og vi skal se på økonomien i prosjektet, forteller prosjektleder Stian Bredesen hos Sweco. Han har vært involvert i flere solcelleprosjekter, skrevet master om energilagring og jobbet med energiløsninger på Vestsiden ungdomsskole, som er en av landets mest energieffektive skoler. – Vi går i gang med arbeidet etter sommeren, og rapporten skal være ferdig i løpet av et par måneder.

portrettbilde av Stian Bredesen

Stian Bredesen, Sweco, skal gjøre de tekniske og økonomiske beregningene for prosjektet. Foto: Sweco.

Sweco har utviklet ekspertise på energiproduksjon fra solceller, og selskapet har konsulenter på alle fagområdene som behøves for en komplett analyse av slike prosjekter. Nå skal selskapet se nærmere på takkonstruksjonen og vurdere om taket tåler samlet tyngde av ballast og solcellepaneler.

Skal simulere og estimere

Fuktsikring og taktekking skal også vurderes sammen med noen branntekniske spørsmål. – Det vil si at vi blant annet skal se på tilkomst for brannvesenet, rømningsveier, brannkrav til isolasjon og brennbar tid på bærekonstruksjoner. Vi skal også vurdere selve energiproduksjonen og kommer til å simulere solcellene og estimere årlig produksjon. Studien omfatter også å se på økonomien i prosjektet.

Et av de største prosjektene i landet

Solcelleteknologien er etter hvert blitt moden, og det bygges stadig store prosjekter rundt omkring i Norge. I Grenland er det bygget tilsvarende anlegg på Skagerak arena og kjøpesenteret Down Town. – Selv om de anleggene er store, blir de likevel små sammenlignet med solcelleanlegget som eventuelt skal bygges i Herøya Industripark. Taket på NEL-bygget er på oppunder 15.000 kvadratmeter. Selve solcelleanlegget kan bli på mellom 10.000 og 11.000 kvadratmeter, så her snakker vi om et av de største solcelleprosjektene i Norge, forteller prosjektlederen.

Energien rett inn i produksjonen

– NEL kommer til å ha et høyt energiforbruk i sin produksjon, så vi regner med at energien som produseres i solcelleanlegget, kan gå rett inn i produksjonen og driften av bygget. NELs høye energiforbruk kombinert med en så stor takflate gjør at dette er et gunstig prosjekt på alle måter, mener Bredesen. – Her kan vi mate energien rett inn i produksjonen og unngår kostnaden med å mate energien ut på nettet.

Viktig for NEL

NEL skal produsere hydrogenelektrolysører – altså utstyr som produserer hydrogen, som er en del av det grønne skiftet.

– Ved full produksjon en solfylt dag vil anlegget gi nok energi til å drifte en av produksjonslinjene for NEL, forteller Aasland. – Det er fantastisk, for det er kraftkrevende produksjon NEL skal i gang med. NEL er med sine produkter for hydrogenproduksjon et viktig ledd i det grønne skiftet. Det vil absolutt være viktig for dem å kunne bruke kortreist grønn energi i sin virksomhet.

Avgjørende pilotprosjekt

– Dette prosjektet blir en pilot for oss i Herøya Industripark. Om dette blir vellykket har vi erfaringer vi kan benytte på andre bygg i parken.

Herøya Industripark har mellom 40 og 50 tusen kvadrat med takflater. – Kanskje flere av disse flatene kan brukes til energiproduksjon. For oss er både økonomi og signaleffekt viktig. Vi ønsker å ha en pådriverrolle i det grønne skiftet. Derfor har vi bestilt dette forprosjektet, avslutter Aasland.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler