Staten betaler utdannelsen til masteren – bedriften må betale for lærlingen!

Er ikke det merkelig?

Er virkelig fagutdannelse så lite verdt for samfunnet at bedriftene må betale det selv?

Velkommen til nye lærlinger i Yara Porsgrunn. Vi er helt avhengig av dem, at de vil utdanne seg og bli gode prosessoperatører. De har noen spennende år foran seg med grundig opplæring, før de kan operere anleggene våre.

Men visste dere at det tar like lang tid å utdanne en god prosessoperatør som det tar å utdanne en Master of science etter videregående skole?

Få vet hvor komplisert det er å drive et moderne prosessanlegg. Vi kan ansette en nyutdannet universitetsingeniør for å overse og bedre driften i anlegget, men vi kan ikke ansette en utlært operatør, han eller hun fins ikke. Vi kan derimot ansette en lærling, som i løpet av 1,5 -2 år lærer fabrikken slik at vedkommende etterhvert kan bidra i produksjonen.

En lærling i tømrerfaget eller kokkefaget kan bidra fra dag 1. De kan snekre og bære plank, kutte grønnsaker og kjøtt, men prosesslærlingene må lære anlegget og sikkerhetskravene i detalj før de får bidra i aktiv drift av anlegget.  

Vi som bedrift investerer årlig ca. 400 000 kr i hver av lærlingene. Etterhvert ser vi hvem vi ønsker å ansette.  En ferdig utdannet Master of science får vi uten utgifter. Er ikke det merkelig? 

Er virkelig fagutdannelse så lite verdt for samfunnet at bedriftene må gjøre dette selv? Og er universitetsutdannelse så viktig at samfunnet med glede betaler? 

Vi tror samfunnet trenger en befolkning med ulike utdannelser og kompetanser. Vi trenger høyskole- og universitetsutdannete, og vi trenger dem som jobber mer praktisk og som daglig skaper store verdier i operativ tjeneste. Hvorfor har da myndighetene valgt å legge så stor vekt på universitetsutdannelsen, og ikke være like opptatt av fagutdannelsen?  

Vi i Yara tar mer enn gjerne inn lærlinger, men vi må konkurrere internasjonalt. Det betyr at vi må dekke utdannelseskostnader på ca. 500.000 kr pr. lærling utover det vi får igjen som arbeidsinnsats. Den økonomiske belastningen er stor og vanskelig å håndtere. Vi ansetter typisk én av fire lærlinger, og det betyr at vi betaler 1,5 -2 millioner kr. for hver lærling som ansettes.

Til sammenlikning betaler vi kr. 0 for hver sivilingeniør vi ansetter, men har kanskje seks måneders opplæring tilsvarende ca. 500.000 kr, før vi ser leveranser. Forskjellen er over 1 mill. kr!

Hvorfor er det vanskelig å finne nok læreplasser for ungdommene? Vel, jeg tror dere har fått svaret.

Etter vår mening er det statens oppgave å gi "gratis" utdannelse til alle ungdommer – også lærlinger i prosessindustrien.

Vi ønsker lærlingene våre velkommen, og vil ta godt vare på dem, slik at så mange som mulig er rustet til å få en spennende jobb i prosessindustrien når læretiden er over. 

8. oktober 2015

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler