Telemark trenger kraftsentrum med forskning og næringsutvikling

Med grunnlag i de gode nærings- og kunnskapsoasene i fylket, kan vi løfte Telemark

Hele det norske samfunnet er utfordret av det globale paradigmeskiftet for klima og et bærekraftig framtidssamfunn. Industrien i Telemark, eksemplifisert ved Herøya Industripark som i flere tiår har vært i omstilling, må ta sin del av utfordringene knyttet til klima og bærekraft.

Framtidas næringsutvikling må bygge på fortrinn i regionen, løfte fram samhandlingskultur og ha en grunnleggende forankring i forskning og forskerutdanning. Da kan Telemark virkelig bli en region for det framtidige kunnskapsbaserte og bærekraftige samfunnet. Telemark har noen gode eksempler, slik som Herøya Industripark som gikk fra en lukket «storkonsernskultur» til en åpnere oasekultur. Vi ser også spor av dette i Næringshagen i ei lita bygd som Kviteseid, og i Hydrobastionene Notodden og Rjukan som har utviklet elementer av moderne næringsparker.

Telemark må likevel erkjenne at rektor Dag Rune Olsens oppsummerende karakteristikk av Vestlandet på Vestlandskonferansen denne uka, også gjelder Telemark: «Et frapperende trekk ved Vestlandet er fraværet av svart belte i samhandling».

Telemark har likevel et åpnere handlingsrom. Det gjelder forpliktende og nært samarbeid med regionens universitetsinstitusjon, den nye Høgskolen i Sørøst-Norge, som snart blir Universitetet i Sørøst-Norge. Så langt har det bare vært mindre samarbeid mellom Høyskolemiljøene og næringsoasene, så her ligger det store muligheter. 

Med de nasjonale sektorreformene som telemarkingen, statsråd Torbjørn Røe Isaksen har fått til på kort tid, utfordres også samhandlingen mellom de nye universitetsinstitusjonene og regionene, og ikke minst deres næringsliv. Det lages nå en utviklingsavtale for Høgskolen i Sørøst-Norge med sterke elementer av samhandling med regionen. Hvordan fanger så næringsoasene som Herøya Industripark opp dette mulighetsrommet?

Det gjelder for det første bygging av de felles forsknings- og forskerutdanningsklyngene som kan løfte Telemark. For det andre gjelder det å styrke forskerutdanningen, med særlig vekt på å få til mange «nærings-phD»-stipend for felles satsing, for lederutvikling og innovasjon. Et mål om 50 slike stillinger i Telemark de neste få årene burde være brennaktuelt. 

Jeg støtte meg avslutningsvis til Magnar Bakke sitt blogginnlegg, med Elvis sitatet ”a little less conversation, a little more action please”. Med grunnlag i de gode nærings- og kunnskapsoasene vi har, kan vi løfte Telemark!

3. februar 2016  

Foto: På Høyden/UiB

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler