Byttet fra helsefag til industrifag

to personer lener seg mot front på varebil

Emma Vang og Lars Remi Pedersen har begge byttet fra helsefag til industrifag. Industribedrifter håper at mange flere vil utdanne seg til industrimaler og betongarbeider, det er rift om lærlingene.

Det er faktisk mulig å ombestemme seg og å få et fagbrev innenfor andre områder dersom opplæringskontoret legger til rette for slike bytter.

Det er nettopp det Emma Vang og Lars Remi Pedersen har gjort. Lars Remi forlot et utdanningsløp innen helse og er nå ferdig utdannet betongarbeider. Emma Vang hoppet av helsefagarbeiderkarriere og valgte industrimalerfaget. Og begge har valgt retninger som gir jobb, og der det er rift om kompetansen deres.

Fra helsefag til industrimaling

Emma Vang (21) skulle egentlig bli helsefagarbeider. Slik gikk det ikke. – I sommer så jeg en annonse, der Bilfinger IM søkte etter folk til noen byggfag. Jeg søkte, men hadde aldri trudd jeg skulle komme inn til noe intervju. Resultatet ble lærekontrakt som industrimaler hos Bilfinger IS i avdeling overflate Entreprenør.

Emma fortalte at hun hadde malt huset og fikk prøve seg på det faget i en sommerjobb. – Vi var interessert i å la Emma teste ut faget i sommer, forteller Torstein Bratthetland i Maleravdelingen. – Hun gjorde godt arbeid. Emma var med på en totalrenovering av et lasteapparat for Yara. Vi ga Emma skikkelige oppgaver, og hun likte faget. Da tenkte vi at hun burde utdanne seg som industrimaler, og vi tilbød en lærekontrakt.

portrett av ung kvinne med hvit hjelm

INDUSTRIMALER: Emma Vang (21) fikk lærekontrakt som industrimaler etter sommerjobb.

Emma har to år med helsefag fra videregående skole. Derfor må hun gå litt lenger i lære og lese seg opp på teorien som kreves for å bli industrimaler. – Jeg får god hjelp av fadderen min til det, og jeg får tid til å sette meg inn i yrkesteorien i arbeidstiden. Jeg stortrives her og gleder meg til å få utstyr slik at jeg kan begynne med sandblåsing. 

– Jeg har fått prøve meg litt på sprøytemalig også, men der har jeg ikke funnet rytmen ennå. Det blir lett sig, sier Emma. – Men det kommer. Det gjelder å få til den rette håndledds-teknikken.

Les også: NRK melder Stort behov for industrimalere.

Betongfagbrev til meget godt bestått

Lars Remi Pedersen (24) valgte bort helsefag til fordel for betongfaget. Det var opplagt et godt valg, for på fagprøven fikk han karakteren «meget godt bestått». Det er et resultat ikke mange kan vise til, og nær sagt selvfølgelig fikk han fast jobb da prøven var bestått.

Willy Haugvik er betongfagarbeider og ansvarlig for lærlingene innenfor sitt fagområde. Han har fulgt mange lærlinger fram til fagprøven, men dette er første gang noen av dem har fått «meget godt bestått» som karakter på fagbrevet. – Jeg er veldig stolt av Lars Remi, smiler Willy.

– Hva skal til for å få toppkarakter?

– Alt må være på stell. Når toppkarakteren gis, har lærlingen gjort det lille ekstra slik at det er lett for sensorene å se at lærlingen er blitt en dyktig fagmann, forklarer Willy. – Da skal alt være riktig, og arbeidet skal ha en finnish utenom det vanlige.

Byttet fra helse til betongfag

– Jeg var veldig fornøyd med resultatet, sier Lars Remi. – Jeg vet jo hva jeg driver med, så jeg hadde regnet med å bestå, men hadde vel ikke forventet toppkarakteren.

24-åringen startet sin utdanningsvei innen helsefag, men hoppet over til betongfaget underveis. – Jeg tok helse- og oppvekst med barne- og ungdomsarbeiderfag og skulle få studiekompetanse. Målet var en karriere som vernepleier, men jeg kom akkurat ikke inn. Da måtte jeg ta opp noen fag, og i den perioden jobbet jeg her hos Bilfinger. Jeg likte meg så godt at jeg ble værende. Arbeidsmiljøet var bra, og jeg likte betongarbeid, så det var egentlig ikke så vanskelig å bytte fagområde.

to kledd i arbeidstøy sitter på en pall

FAGBREV: Lars Remi Pedersen (24) fikk fast jobb da prøven var bestått. Til høyre sitter Willy Haugvik som fulgte Lars Remi fram til fagbrevet.

Tok teorien som privatist

Lars Remi fikk skrevet av årene han hadde med arbeidserfaring, og gikk opp til prøve etter ett år som lærling. Teorien tok han som privatist, også det med godt resultat – nærmere bestemt en 5-er. – Jeg trengte ikke lese så mye. Det meste lærte jeg av kollegene på jobben.

Den vanlige veien til fagbrev er to år på skole og to år som lærling. Lars Remi har altså gått en uvanlig vei til fagbrevet. Framover skal han jobbe i Bilfingers Entreprenøravdeling.

– Det er stor etterspørsel etter betongfagarbeidere, og det er rift om lærlingene, forteller Willy Haugvik. – Det betyr at jobbutsiktene er gode i bransjen, og vi skulle ønske at mange flere velger dette faget.

Fordeler ved yrkesfag

Styrken ved å velge yrkesfag er at mulighetene senere er veldig mange. Opplæringskontoret legger til rette for at man alltid kan bytte fagretning, slik Emma og Lars Remi har gjort. Læretiden vil bli litt forlenget hvis man ikke har hatt riktig programfag, og man må også avlegge en tverrfaglig eksamen i det nye faget. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler