Vil bygge kraftkabel til Herøya, og at Statnett tar over linjen for bruk

kollasje to portretter, gule jakker, hvite hjelmer

Sverre Gotaas, direktør Herøya Industripark AS, og Jon Sletten, direktør Asset Optimization, Yara Global Plants, mener vi må ha kraftkabel til Herøya Industripark og Yara Porsgrunn.

Frykten for høye strømpriser, mangel på strøm, at strøm kommer for sent, og at AS Norge sakker akterut i konkurransen på vei inn i fornybarsamfunnet, tiltar. 

Kampen om kraften til industri er toppsaker i nyheter og debatter.

Foreslår å bygge kabler

Sverre Gotaas, direktør Herøya Industripark AS, og Jon Sletten, direktør Asset Optimization, Yara Global Plants, mener at vi må bygge kraftkabel til Herøya Industripark og Yara Porsgrunn. – Vi jobber nå sammen om å komme dit at Yara kan få lov å prosjektere og bygge kraftlinja, og at Statnett tar over linja for bruk når den er bygd.

– Greier vi det, blir den offentlig tilgjengelig. Det er helt nødvendig for industriparken, Yara og flere industriprosjekter på gang i regionen, sier Gotaas og Sletten.

Gjøre ting i parallell

– Det er mulig å gjøre ting i parallell, sier Jon Sletten.

– Du kan gjøre prosjektering samtidig som det er høringsuttalelser og konsesjonsbehandlinger. Du kan kjøpe inn utstyr som du vet du kommer til å få bruk for uansett. Prosjekt Hegra, (Herøya Grønn Ammoniakk) er i gang med å se på muligheter, men på et eller annet tidspunkt er vi avhengig av at Statnett gjør noe, eller at de får andre instrukser fra politikere til å kunne tenke at de kan gjøre det på en annen måte enn i dag.

Vi jobber nå sammen om å komme dit at Yara kan få lov å prosjektere og bygge kraftlinja, og at Statnett tar over linja for bruk når den er bygd.

Strøm til grønt skifte

Hovedpoenget er at det ikke er nok linjekapasitet inn til Herøya, og at kapasiteten ikke kommer raskt nok, sier Sverre Gotaas.

– For det er problemstillingen. Det grønne skiftet består jo i stor grad av elektrifisering. Da trenger vi krafta. For de som lurer på hva som skal skje i det grønne skiftet, så er vi i full gang i denne regionen. Vi er allerede der hvor alle lurer på hvor vi skal. 

Industrisatsinger og strømbehov på gang i Grenland

  • Elkems Vianode grafittproduksjon: 100 MW
  • HEGRA, Yara, Aker, Statkraft, Herøya grønn ammoniakk: 30-40 MW pilot, så 450 MW fullskalaproduksjon (2026).
  • Norsk e-fuel og Nordic Electrofuel, syntetisk drivstoff fra CO2 og vann: 100 MW
  • Joint Battery Initiative, Hydro, Equinor og Panasonic, batterifabrikk: 3-500 MW
  • Inovyn, senter for produksjon og forsyning av rent hydrogen til transportsektor: 20 MW

Aktuelt nåIneos vil investere 2 milliarder i produksjon av grønn hydrogen – Norge, Porsgrunn først ut, melder  Ineos i pressemelding.

Bruk momentet Yara har

Industriparksjefen oppfordrer til å bruke momentet Yara har.

Vi trenger 1000 MW ekstra inn på Herøya i tillegg til dagens kapasitet.

– Elektrifiseringsprosjektet til Yara er veldig aktuelt nå. De vil ha behov for 500 MW ekstra energi. I tillegg er det to selskaper på Herøya som har kommet langt i prosjektering på produksjon av e-fuel. De ser at de har et ganske kraftig behov for kraft, estimert på det laveste, rundt 70-80 MW, og bygger de ut større fabrikker, så trenger de hver rundt 500 MW de også.

Trenger nettkapasitet

– Hovedpoenget er at vi har behov for mer energi til eksisterende og ny industri enn det vi kan levere på nettstrukturen vi har på Herøya i dag, påpeker Gotaas. – En ting er at vi har behov for nett, men jeg er ikke sikker på om vi har nok strøm heller. De som kan dette, mener vi har det. Jeg er ikke enig i det, men det er en annen diskusjon. Nå er hovedutfordringen rett og slett at vi ikke har nok nettkapasitet.  

– Vi trenger 1000 MW ekstra inn på Herøya i tillegg til dagens kapasitet.

– Foran oss ligger det en konsekvensutredning, forklarer Gotaas. – Statnett skal finne ut hva Grenlandsområdet trenger, og da tar de med seg Frier Vest, og Google i Skien. En utredning tar fra seks måneder til ett år. Og det har ikke skjedd noe etter en utredning. Vi har ikke fått ett elektron mere av den grunn. Ser vi på alt som er meldt inn, snakker vi ikke om 1000 MW, men 2000 og kanskje 3000. Og det betyr at alle disse områdene må forsynes av et tilstrekkelig utbygd nett. Så det er en ganske stor jobb Statnett må gjøre for å se på omkringliggende nettverk.

– Hegra-prosjektet trenger energi i 2026. Om vi skal følge Statnetts prioriteringer og måte å gjøre det på, kan vi tidligst ha energitilgang klart i 2030-32, sier han.

Beslutningsrevolusjon

Jon Sletten i Yara mener vi trenger ikke bare en energirevolusjon, men en beslutningsrevolusjon.

– For å møte klimautfordringene som både Norge og verden har, er norsk fornybar energi nøkkelen i det for Yara i Norge. Norge har absolutt muligheter. Men dagens beslutningsprosesser er for trege.

– Hvis ikke Hegra greier å skaffe strøm – hvordan skal Yara greie å skaffe strøm til andre industriprosjekter i Norge?

Hegra-prosjektet trenger energi i 2026. Om vi skal følge Statnetts prioriteringer og måte å gjøre det på, kan vi tidligst ha energitilgang klart i 2030-32. Vi trenger en beslutningsrevolusjon.

– Jeg vet ikke, rett og slett. Det er jo opplest og vedtatt at vi har det travelt for å nå klimamålene, og da må vi også være i stand til å ha beslutningsprosesser som går i tråd med det. Vi kan ikke fra politiske myndigheter uttrykke at vi har det veldig travelt, og det har vi, og så samtidig akseptere at vi har beslutningsprosesser som er «way off» for å støtte opp under den endringsviljen som er i norsk industri og industrien i Grenland. 

Få opp farta

Nakstad-utvalget ser nå på nettutbyggingsstrategier i Norge, hvordan de kan gjøre det raskere og bedre.

– De startet i høst og skal være ferdig neste sommer. Jeg håper de kan komme fortere til målet enn som så. Jeg tenker at det er en del ting som kan gjøres i parallell. Det er helt uforståelig at Yara skal kunne klare å prosjektere og ferdigstille en linje på 4-5 år, mens Statnett trenger 8-10. Det må gå an å "speede" opp den prosessen i Statnett. Hvis det er ressursproblemer, så finnes det jo mennesker rundt om i landet som kan dette til fingerspissene, foreslår Gotaas.

– Det er absolutt muligheter til å finne prosesser som går kjappere, mener Jon Sletten. – Jeg tror ikke det er uvillighet til det, men det har ikke vært behov for å tenke på en annen måte. Men nå er det behov for å tenke nytt.

Etter min mening er jo det å utnytte eksisterende industriparker og infrastruktur som er bygd her i Grenland, i Mo i Rana og andre steder samfunnsmessig veldig smart. For da slipper du å bygge ned nye grøntområder og i stedet bruke eksisterende infrastruktur.

– Etterlyser type "Nye Veier" i kraftverden?

– Ja, kanskje det, sier Gotaas. Jeg etterlyser å få inn en annen type tankegang på at det må finnes andre måter å gjøre dette på som fremdeles holder seg innenfor forskrifter. Vi skal jo ikke hoppe over norsk lov. Men vi må utnytte de mulighetene vi har til å øke tempo uten at det går på bekostning av demokratiet. Så må staten Norge bestemme seg om det regelverket vi har, er det vi vil ha framover. 

Drive fram grønt skifte

– For oss på Herøya og i Grenland er det viktig at vi løfter blikket litt fra elektronene, sier Sverre Gotaas. – Vi ønsker svar på om industriparker skal være en driver for det grønne skiftet, eller ikke?

– For det er problemstillingen. Det grønne skiftet består jo i stor grad av elektrifisering. Da trenger vi krafta. Etter min mening er jo det å utnytte eksisterende industriparker og infrastruktur som er bygd her i Grenland, i Mo i Rana og andre steder samfunnsmessig veldig smart. For da slipper du å bygge ned nye grøntområder og i stedet bruke eksisterende infrastruktur.

Prioritere steder med infrastruktur og utbyggingsplaner

– Så hvis vi skal snakke om prioriteringer, vil jeg si at det første stedet man må se, er der hvor det allerede er infrastruktur og utbyggingsplaner. De burde rykke fram i køen. Dagens regelverk er at den som først kommer i køen, kommer først gjennom, uavhengig av hvor stor søknaden er, hvilken «farge» den har og hva den skal brukes til, sier Gotaas.

– Det er egentlig ikke noen prioritering i dag sånn som jeg forstår det, sier Jon Sletten. – Hver og en kjemper for sitt. Hver kommune og distrikt kjemper for sitt. Jeg synes det er viktig at prosjekter som gir ny verdiskaping og arbeidsplasser prioriteres.

– Vi etterlyser en prioritering og en dramatisk reduksjon i behandlingstiden.

Det er egentlig ikke noen prioritering i dag sånn som jeg forstår det. Hver og en kjemper for sitt. Hver kommune og distrikt kjemper for sitt. Jeg synes det er viktig at prosjekter som gir ny verdiskaping og arbeidsplasser prioriteres.

Se til Sverige - halverer tidsbruk

– Se til Sverige, de halverer tiden på å utrede og konsesjonsbehandle, som tar 4-5 år i Norge. Byggingen tar jo omtrent samme tid, fra du setter spaden i jorden, er det vel ikke noe forskjell på om det er staten eller private som bygger tenker jeg. Men fram til da, går det uendelig med tid.

– Det vi i praksis gjør nå da, er at Jon Sletten og jeg setter oss ned sammen med andre aktører i regionen, og ser på hvordan vi kan utnytte Yaras tanker om å elektrifisere produksjonen sin på en måte som gavner hele regionen, fortsetter Gotaas.

– Yara tar vekk Norges største punktutslipp av CO2, ammoniakkfabrikken. Hvis den blir elektrifisert, så forsvinner Norges største punktutslipp på CO2. I tillegg er Yara og selskapene som lager e-drivstoff, samt Inovyn på andre siden av Frierfjorden, som lager hydrogen, i ferd med bygge opp nye hydrogenverdikjeder, som for eksempel skal brukes i transportsektor.  

– For de som lurer på hva som skal skje i det grønne skiftet. Kom hit - vi er i full gang i denne regionen.  Vi er der hvor alle lurer på hvor de skal.

– Her er det egentlig bare å utnytte den drivkraften som er her i regionen til å holde trøkket oppe i Norge. Det kommer mange nye arbeidsplasser, vi reduserer klimagassutslipp, vi bygger nye verdikjeder på hydrogenbasert økonomi. Alt skjer her nede, men da trenger vi strøm.

 

Les også Batterifabrikk stadig mer aktuelt på Frier Vest, Grenland.  

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler