Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Bakgrunn for mandatet

Trygg tilgang på kraft legger grunnlaget for verdiskaping og velferd, og er i dag en nødvendighet for de fleste samfunnsfunksjoner. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen ønsker at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Norge har i dag overskudd av kraft i år med gjennomsnittlige værforhold. Det har blitt bygget ut mye kraftproduksjon de senere årene, uten at forbruket har økt tilsvarende. I årene fremover ligger det an til en sterkere vekst i kraftbehovet, i takt med en økende elektrifisering av samfunnet, utsiktene til nye næringer med stort kraftbehov og en fortsatt omlegging fra fossil energi til fornybar kraft.

Energikommisjonen skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og god forsyningssikkerhet.

Det grønne skiftet består jo i stor grad av elektrifisering, og det er nødvendig med store mengder grønn energi for å gjennomføre avkarbonisering av industrien og resten av samfunnet.

- Sverre Gotaas

Vurdere grunnleggende dilemmaer

En hovedoppgave for kommisjonen er å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Vurderingene skal blant annet skje på grunnlag av et oppdatert faktagrunnlag fra evalueringen av kraftsituasjonen 2021-2022, evaluering av strømstøtteordningen og strømnettutvalgets rapport.

Kommisjonen skal holde tett kontakt med aktuelle interessegrupper og fagmiljøer, for eksempel gjennom innspillsmøter, seminarer og annen utadrettet virksomhet.

Kommisjonen starter sitt arbeid nå i februar og skal levere sin anbefaling innen 15. desember i år.

– Viktig arbeid for industrien og Norge

Sverre Gotass mener dette er et viktig arbeid for Norge. – Å legge grunnalget for å opprettholde konkurransefortrinnet på energi i Norge er avgjørende for industri og næring.

– Det grønne skiftet består jo i stor grad av elektrifisering, og det er nødvendig med store mengder grønn energi for å gjennomføre avkarbonisering av industrien og resten av samfunnet, sier han.

IGT-klyngens, Norges største konsentrasjon av prosessindustri, kjernevirksomhet i dag resulterer i at over 20% av Norges klimagassutslipp fra industri kommer fra denne regionen (ca 2,5 mill tonn av totalt 11,9 mill tonn CO₂ ekvivalenter i 2015). Med sin tette lokalisering av store punktkilder for utslipp vil denne regionen, som verdens første klimapositive region, bli en viktig bidragsyter til Norges forpliktelser til Parisavtalen om 40% kutt i klimagassutslipp.

– Det er helt utenkelig å nå regionens og klyngens mål om klimanøytralitet i 2040 uten store mengder elektrisk energi. Derfor er det viktig for regionen å ha en stemme inn i diskusjonene rundt løsning av energiutfordringene.

Kommisjonens medlemmenr

Energikommisjonen skal ledes av Lars Sørgard. Han er professor i økonomi ved Handelshøyskolen i Bergen og er også tidligere konkurransedirektør.Øvrige medlemmer

• Øistein Andresen i Eidsiva Energi
• Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund
• Sverre Gotaas fra Herøya Industripark
• Anniken Hauglie fra NHO
• Gyro Heia, som er ordfører i Birkenes
• Silje Ask Lundberg, som frem til i fjor var leder i Naturvernforbundet
• Hans Erik Ringkjøb, som er ordfører på Voss
• Samfunnsøkonom Kjell Roland
• Gudrun Rollefsen i Hammerfest Energi
• Helene Seim fra Boliden i Odda
• Liv Monica Stubholt, som er jurist og tidligere har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet
• Berit Tennbakk, som er samfunnsøkonom
• Are Tomasgard fra LO
• Arve Ulriksen fra Mo Industripark

Les Olje- og energiministerens innlegg fra pressekonferansen i dag om Energikommisjonen