Strategiplaner og energimarked på agendaen under besøk i Grenland

gruppebilde rød arbeidsklær og hjelm står ute i fabrikkområde

Inovyn konsernledergruppe på guidet besøk på Herøya med Kari-Anne Leth-Olsen, fabrikksjef i PVC-fabrikken (i midten) Fra venstre Inovyns konsernsjef Geir Tuft, Wouter Bleukx, Arnaud Valenduc, Paul Daniels, Kari-Anne Leth-Olsen, David De Clerck, David Horrocks, Rodney Ishak og Jose-Luis Roman

Inovyn-ledelsen med Geir Tuft i spissen møtte nylig ansatte på Herøya og Rafnes og ordførere i Grenland.

Agenda for møtene var strategiplaner for Inovyn Norge og stramt energimarked.

Foruten den årlige gjennomgangen av INOVYN Norges strategiplaner med fabrikkledelse, ble det også tid til fabrikkbesøk og allmøter, i PVC-fabrikken på Herøya og klor/VCM-fabrikkene på Rafnes, og et eget møte med ordførerne i Bamble og Porsgrunn for å diskutere den krevende energisituasjonen i Europa.

Hard konkurranse - stramt energimarked

På allmøte delte konsernsjef Geir Tuft utfordringer med eksportmarked i fall, konkurranse med andre som produserer til nesten halvparten av kostnaden, samt stramt energimarked i Europa.

mann står i trapp og snakker til forsamling som står foran han i fabrikkhall

Inovyns konsernsjef Geir Tuft i allmøte med ansatte ved PVC-fabrikken i Herøya Industripark.

– Vi er blant de mest konkurransedyktige i Europa, om ikke den mest konkurransedyktige, men like fullt så konkurrerer vi nå med andre som produserer produktet til nær halvparten av våre kostnader på grunn av lave råvarepriser, sa Geir Tuft i møte med ansatte ved PVC-fabrikken på Herøya.  

– Nå er vår kortsiktige utfordring at vi må leve i et marked, hvor vi er utkonkurrert kostnadsmessig. Når vi selger våre produkter herfra, for eksempel til Tyrkia og India, så konkurrerer vi med amerikanske produkter til vel under halvparten av det vi må ha.

– Samtidig produseres det svært godt her, dere setter årsrekorder, og vi har gjort utvidelser og investeringer. Men vi kan komme til å oppleve perioder med svakere inntjening i høst. På kort sikt gjelder det å stå det av i markedet. Vi trenger å tenke oss om, hva vi gjør videre. 

Vurderer utvidelser

Inovyn ser på muligheter for videre kapasitetsutvidelser på Herøya.

masse mennesker i en fabrikkhall hører på leder som står i trapp innerst i lokalet

Roser ansatte: – Vi har klart å jobbe oss gjennom Covid, og tusen takk for det! Det var en fornøyelse å lede dere gjennom disse årene.

– Venus2-prosjektet i PVC-fabrikken er veldig interessant og passer godt inn i vår strategi, uten at jeg kan love noe. Forutsetninger for at investeringer kan komme her er gode. Vi investerer der vi har gode forhold, og er i den rette enden av kostnadsbildet. Anleggene her er betydelig investert i over de 14 årene Ineos har eid fabrikkene, og også før det med Hydro som eier. Så vi er blant de mest konkurransedyktige, om ikke de mest konkurransedyktige vi har i Europa. Men like fullt så konkurrerer vi jo med amerikanere. Det er en del av bildet nå.

Leve i markedet nå, men ta langsiktige valg

Inovyn har ambisjoner med sine 15 fabrikker i Europa om å bidra til å karbonnøytralisere verden.

– Europa har store ambisjoner om hva slags industri vi skal ha. Det er klart at den kortsiktige utfordringen med å leve i et marked nå er størst. Men i det lange bildet skal vi leve i et marked som skal bli karbonnøytralt i 2050. Det er også store investeringer, og viktige investeringer. Jeg hadde håpet at Støre-regjeringen hadde de ambisjonene som vi og Yara har her på Herøya og Rafnes, sier Geir Tuft.  

Ikke tilstrekkelig på banen

Inovyn-sjefen mener Norge ikke er i tilstrekkelig grad på banen når det gjelder ny kraft og de infrastrukturinvesteringene som kreves.

portrett av mann i rød arbeidsjakke og rød hjelm

– Vi har investeringer på gang for å redusere karbonavtrykket vårt, og trenger kraft, grønn konkurransedyktig kraft. Bare for et par fabrikker, Yaras og våre hydrogenambisjoner her i Grenland, så snakker vi jo om kanskje et ekstra kraftbehov på 3 – 4 terra watt timer per år. Vi bruker allerede 1,3 TWH/året i dag. Dersom vi skal lykkes med omstillingen må Norge sørge for at denne kraften produseres og leveres i et godt strømnett til Rafnes og Herøya. Det er viktige problemstillinger framover.

Må ha mer elektrisk kraft

– Legger du sammen Europas ambisjoner, så snakker vi om at Europa trenger 50 % mer kapasitet, fra 1000 GW til rundt 1500 GW. Og det samme gjelder for Norge.

– Det må det totale norske samfunnet, kraftprodusenter, regjering og industri jobbe sammen for å finne ut hvordan vi utnytter Norges store konkurransefordel som er elektrisk kraft. Vi har gitt våre meldinger til regjeringen og kommer til å fortsette med det.

– Budskapet vårt er at vi må har mer kraft, grønn konkurransedyktig kraft. Vi har investert tungt i Norge, og det vil vi gjerne fortsette med, presiserte han.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler