Ønsket å gå i lære hos Yara

to unge menn i blå bukser og gule jakker, hvit hjelm og øreklokker står lent inntil gult rekkverk, fabrikk i bakgrunnen

De får god oppfølging fra fadder, fagansvarlig og lærlingeansvarlig, og tar aktivt del i sin egen opplæring, forteller lærlingene Henrik Wærstad (til venstre) og Nicolay Andersen, her foran Yaras fullgjødsel4-fabrikk på Herøya.

– For min del ble det klart hvor jeg ville være etter utplasseringen. Arbeidet her i Yara er variert og fysisk.

Det sier prosesslærling i Yara, Nicolay Andersen. – Det hender at noe tetter seg ute i gjødselfabrikkene. Da finner vi fram sleggene for å åpne opp. Det liker jeg.

Vi har tatt en prat med Nicolay Andersen (19) fra Langesund og Henrik Wærstad (20) fra Melum. De går i lære hos Yara. Nicolay skal bli prosessoperatør, og Henrik sikter mot automatikeryrket.

– Jeg gikk på studiespesialisering først, forteller Nicolay. – Men det var et feilspor, så jeg byttet til kjemi og prosess på Porsgrunn VGS etter det første året. Jeg ville komme meg fort ut i jobb. Derfor var det riktig valg for meg.

Henrik gikk grunnkurs elektro på Skogmo VGS i Skien. – Da hadde jeg grunnlaget for å velge retning videre. Jeg tenkte at automasjon var mest spennende, så da tok jeg VG2 og VG3 i det faget. I automasjonsfaget er det tre års skolegang, men til gjengjeld bare 18 måneders læretid.

Hvorfor søkte dere læreplass hos Yara?

– Vi kommer borti så mye forskjellig her. Det er ulikt utstyr i de forskjellige fabrikkene, og utførelsen på utstyret kan variere veldig, så vi lærer mye forskjellig, forklarer Henrik. – Og så er det mye erfaring og kunnskap inne på tomta her. Det er bra for oss som skal lære et fag.

Ung mann med hvit hjelm med visir og blå øreklokker

Nicolay Andersen, prosesslærling hos Yara i Porsgrunn.

– Jeg har hørt mye bra om Yara, og så er det kult å være med på å produsere gjødsel, som er med på å mette så mange mennesker verden rundt, svarer Nicolay. – I Fullgjødsel 3 har vi mye forskjellig utstyr, men om jeg vil se noe i ammoniakkfabrikken eller salpetersyreområdet, så kan jeg besøke de fabrikkene for å lære. Så Yara er et bra sted for lærlinger.

Hvordan foregår jobb og opplæring?

– Jeg har fulgt operatører rundt i de ulike fabrikkområdene, men nå som jeg er godkjent kan jeg ta skiftpost og jobbe selvstendig. Det er en viktig del av jobben å kunne være selvstendig, presiserer Nicolay. – Nå har jeg ikke med meg noen lenger. Men om jeg trenger hjelp, så får jeg selvfølgelig det.

På jobben hos Nicolay – i Fullgjødselfabrikk 3 - er det to på kontrollrommet og tre uteoperatører, som har ansvaret for hvert sitt anlegg. I løpet av skiftet skal han minimum ha tre sjekkrunder i «sitt» anlegg for å se om alt er OK.

– Læretiden begynner med å bli kjent ute i fabrikken og bli godkjent på de forskjellige områdene. Når fagprøven nærmer seg, blir det opplæring i kontrollrommet. Jeg trives med å være ute i fabrikken alene og jobbe. Der tar jeg ulike prøver og ordner opp om det er noe som ikke er på stell. Problemer som kan løses uten at vi må ha folk fra vedlikehold, ordner vi selv.

– Jeg er lærling i Ferdigvareområdet. Det vil si i fabrikkene Fullgjødsel 2, 3 og 4 og KS-fabrikken. Det er en automatiker fast i hver av fabrikkene, og så rullerer jeg på å være med dem, forklarer Henrik. – I starten var jeg i de ulike fabrikkene i et bestemt antall uker før jeg flyttet videre, men nå kan jeg velge litt selv ut fra opplæringsbehovet.

Ung mann fotografert fra brystet og opp i hvit hjelm og svarte øreklokker og visir. Gul jakke.

Henrik Wærstad, automatikerlærling hos Yara i Porsgrunn

Henrik har også hatt utplasseringsperioder i ventilverkstedet, og har mulighet til å bli utplassert hos kalibreringsverkstedet og analyseverkstedet hos Bilfinger. – Og så har jeg vært utplassert i Yaras Prosessdata. De driver med vedlikehold og programmering av styresystemer i fabrikkene. Det er relevant for faget mitt.

Bedriftene i Herøya Industripark samarbeider tett for å gi lærlingene god faglig oppfølging. Bilfinger har flest fagområder, og størst antall lærlinger i industriparken.

Hvordan følger Yara opp lærlingene?

– Jeg synes oppfølging fra fadder og lærlingeansvarlig i Fullgjødsel3-området har vært veldig bra, svarer Nicolay kjapt. – Og så får vi oppgaver. Jeg har – kall det lekser – med framføringer av teoretiske problemstillinger. Det er ikke det jeg liker best, men jeg må lære teorien også. Og jeg synes dette er mye bedre enn teorifagene på studiespesialiseringen jeg gikk på først.

Henrik er ganske enig. – Jeg synes oppfølgingen har vært veldig bra. Og så er det litt opp til meg selv også å spørre litt ekstra om det er noe jeg trenger mer input på.

Begge lærlingene forteller at de tar aktivt del i sin egen opplæring. – Det er mye ulikt prosessutstyr på de forskjellige områdene, sier Nicolay. – Om det er noe jeg sliter med, så får jeg jobbe der utstyret står, sånn at jeg til slutt forstår sammenhengen. Vi må passe på at vi lærer det vi skal og følger fagplanen. Jeg tar jo ikke fagprøve i FG3. Jeg tar fagprøve i prosessfaget og skal kunne mye mer enn det jeg er borti i FG3. Når jeg er i en annen fabrikk, skal jeg kunne se hvordan utstyret fungerer der også.

– Det er det samme for en automatiker. Vi skal kunne feilsøke en ventil uansett hvilken fabrikk den står i, sier Henrik. – Jeg har en grov framdriftsplan med punkter jeg skal gjennom i løpet av læretiden. Og jeg dokumenterer alt jeg gjør i opplæringskontorets web. Det er mye jeg skal gjennom, og det blir fulgt opp av fagansvarlig, fadder og lærlingsansvarlig. I tillegg til det faglige blir det fulgt opp om vi oppfører oss skikkelig, møter til tiden og slike ting.

Hva tenker dere om fagutdanning kontra å lære teoretiske fag?

– Jeg vil si at det bare er en stor fordel å ta en fagutdanning. Vi tjener penger mens vi går på skolen. Det er helt gull, mener Henrik.

– Og så er det mye lettere å forstå ting når vi ser hvordan alt fungerer rent praktisk. Jeg hadde ikke klart å lære prosessfaget bare ved å sitte på en skole. Her kan vi åpne utstyret for å se hvordan det ser ut inni. Nicolay synes at det er under revisjonsstansene han lærer mest. – Da skjer det så enormt mye her, og da står fabrikkene, så vi kan se inni utstyret for å se hvordan alt fungerer.

Hva tenker dere om framtida etter at fagprøven er bestått?

– Jeg satser på å få en jobb i FG3 når læretiden er over. Det er liksom blitt til at det er der jeg hører hjemme, sier Nicolay. – Det føles riktig for meg å forsøke å få jobb her. Det er såpass mange prosessoperatører i Yara at jeg håper på å få et vikariat eller en fast jobb. Så det er viktig for meg å skikke meg ordentlig sånn at Yara vil ha meg den dagen jeg får fagbrevet.

– For min del er det litt annerledes, sier Henrik. – Det er ikke så mange automatikere på vedlikehold i Yara, så det kan bli vanskelig å få jobb. Derfor kan det være mer aktuelt å søke jobb i Bilfinger eller andre steder. Det er attraktivt for meg å jobbe i andre bedrifter i Herøya Industripark. Jeg trives godt her.

to gutter i arbeidsklær står under rørbrokonstruksjon
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler