Ønsker å være en «GO TO» for industri som vil lykkes i det grønne skiftet

portrett av mann med flaggborg i bakgrunnen

Karsten Rabe er ny leder i SINTEF Tel-Tek i Herøya Forskningspark.

Karsten Rabe er ny leder i SINTEF Tel-Tek i Herøya Forskningspark. Han brenner for å forbedre industri som gjør bedrifter konkurransedyktig i det grønne skiftet.

SINTEF Tel-Tek i Herøya Forskningspark er et forsker-team med 20 industrispesialister involvert i en trettitalls små og store prosjekter – noen i 100 millioner klassen.  De er del av SINTEF Industri og forskningsinstituttet SINTEF med hele 2000 forskere i Norge. 

Karsten Rabe er storfornøyd med ny jobb. Vi er en veldig fin gjeng med flere nasjonaliteter her. Det er utrolig moro og givende å være leder for høyt utdannet og selvgående flinke folk. Vi er heldige som får jobbe med mange spennende prosjekter som på sikt vil bety noe for både industrien og for samfunnet som helhet, sier Rabe.

– Fordelen med å jobbe som forsker i SINTEF Industri er å kunne følge, ikke bare én kunde, men følge et fagområde i et eller to år, og etterpå kunne bruke den kompetansen videre inn et annet prosjekt med forskjellige fagfelt og utfordringer.

man in blue blazer standing in office environment

Kom til oss når du trenger å løse en utfordring

SINTEF bidrar med forskning og teknologiutvikling for at kundene skal bli bedre og utvikle seg i en riktig retning. – Vi hjelper med alt fra optimalisering av prosesser i industrien, bruk av ny teknologi eller nye råvarer, til å utvikle nye produkter. Vi jobber i hele verdikjeden, sier han.

– Vi tilbyr å bidra til å teknologiforbedre samfunnet, altså at vi klarer i større grad enn i dag å hjelpe bedrifter og industri her i Grenlandsregionen. Ja, og kanskje også bidra til å knytte bedrifter sammen og til å søke om riktige tilpassede støtteordninger som finnes både i Norge og i EU. Vi mener at vi er ganske gode til å få tak i midler. Vi er her for bedriftene og industrien, ikke for oss selv, sier Karsten Rabe.

15 personer står i grønt landskap med industriparkanlegg i bakgrunnen

SINTEF Tel-Tek, teamet som holder til i Herøya Forskningspark

Ring Karsten

– Kundene kommer til SINTEF, men vi ønsker jo at enda flere kommer til oss, eller at de tenker, - kanskje jeg skal ringe Karsten for å høre om han har noen kontakter eller idéer? I tillegg til å tilrettelegge for forskergruppen her, ønsker jeg å være en "GO TO" som kan veilede folk videre til eksperter i SINTEF, som igjen kan bidra til å løse et spesifikt problem.

Bli konkurransedyktig i grønt skifte

– Jeg brenner for å bidra til å forbedre industrien, altså typisk nå på grønt skifte, som igjen gjør industri mer konkurransedyktig. 

SINTEF øker bemanningen på Herøya. – Vi blir 20 her når vi nå rekrutterer tre nye, men i SINTEF totalt har jeg 2000 gode kollegaer som jeg også kan spille på. Mye handler om grønt skifte nå. Her i Grenland er det veldig gode forutsetninger for å lykkes. Og så har vi utfordringer som mange andre har, blant annet det å få tilgang på nok grønn energi.

CO2, digitalisering, kostnadsestimering og pulverteknologi  

– Det som gjør Grenland spesielt, er at her er hele spekteret av Norges prosessindustri, kan gjerne si i miniatyr, men egentlig er det storskala. Felles for flere av bedriftene er behov for kjernekompetanse på pulverteknologi. Det har vi i SINTEF Tel-Tek jobbet med lenge. Så jobber vi mye med CO2-reduksjon. Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi en CO2-lab og felles prosjekter på separasjon, fangst og transport, og bruk av CO2 (CCUS).

At SINTEF er etablert i en industripark mener han gir veldig mange muligheter. – Her kan det meste skaffes, hydrogen, energi, og vann. Herøya Industripark AS får stadig spørsmål fra bedrifter som spør om muligheter for å koble seg på CO2 for eksempel.

mann går i korridor og passerer bedriftslogo

Største prosjekt – pilot på Herøya  

Største prosjektet for SINTEF nå er Pyro CO2 hvor CO2-utslipp skal bli til råvare.

– Prosjektet er stort, og ledes av kollegaer i Trondheim. Vi skal blant annet bidra til å bygge en pilot på Herøya i samarbeid med Herøya Industripark AS. Det er en av grunnene til at vi ansetter felles ressurs nå sammen med Industripark-selskapet, sier han.

– Så har vi startet to nettverk, DigiPro, som er digitalisering av prosessindustri, og CC pluss, senter for klimapositive teknologier. Dette for å skape spin-off på idéer. Det gjør vi sammen med Herøya Industripark AS, USN og Powered by Telemark-klyngen og flere bedrifter. Det er ikke nødvendigvis SINTEF som skal drive alle prosjektene. I DigiPro er det prosjekter hvor Norse, Universitetet i Agder og andre er med, men ikke vi. Det er utviklingen som skapes i nettverkene som er det aller viktigste. 

Veikart for klima mest nyttig

– Hvilket prosjekt vil du si har gitt stor nytte her i regionen?

– Jeg kunne nevnt mange, men nå nylig synes jeg veikartprosjektet for å bli klimapositiv industriregion innen 2040 var viktig. Det blir brukt mye, og jeg synes personlig det er bra. Jeg tror det har påvirket industrien positivt til hvordan de tenker. Bedriftene ser litt mer på hverandre, og sammenligner størrelsesforhold.

mann går over glassbro i korridor

Karsten Rabe brenner for å være et knutepunkt og et springbrett til å forstå mer, fortelle om dyktige forskere i SINTEF Tel-Tek og i hele SINTEF organisasjonen, som kan hjelpe med å løse utfordringer.

Gjøre en forskjell

Rabe peker på at teknoøkonomi-gruppen Sintef har på Herøya er viktig. – Vi kan kostnadsestimere teknologier og prosesser som ikke finnes i dag. Vi kan vurdere om investeringer er fornuftige, og noen ganger påpeke at forskning bør settes inn, og på rett sted. Jeg mener vi kan gjøre en forskjell på også dette området.

Han har ingen planer om å bli politiker, velger å være med å påvirke fra SINTEF i stedet. Både det å stille spørsmålene, og det å være i et miljø med faglig flinke folk, synes han er morsomt og givende. – Forskere her er flinkere enn meg på nesten alle faglige punkter, det går helt fint, for jeg skal stille spørsmål likevel, jeg.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler