
Beste praksis: Trygve Rinde, daglig leder, og Morten Hansen Jondahl, maskinlæringsekspert i Ranold, Herøya Forskningspark, lager beste praksis på å sammenligne forskjellige teknologier.
– Skal vi kutte utslipp, må hver millimeter i industrien beskrives. Det gjør vi nå ved å lage modeller som sammenligner teknologier på likt grunnlag.
Det sier Trygve Rinde, daglig leder i Ranold, Norges råeste strømningseksperter, som holder til i Herøya Forskningspark. De står i spissen for å utvikle nye og sårt trengte modeller og metoder for å minske karbonavtrykket i avanserte olje- og gassbrønner.
Ranold lager beregningsmodeller som skal gi en «best i test»-vurdering av innstrømmingsteknologier i oljebrønner.
– Et likt grunnlag for å sammenligne forskjellige teknologier kan gi enorme effekter både på økonomi og klima, sier Trygve Rinde. – Klarer man å øke utvinning på norsk sokkel med en prosent, så snakker vi om kanskje 250 milliarder kroner - det er helt hinsides tall. Og det er bare den ene effekten. Det andre er å ikke produsere det du ikke vil, ikke vann og ikke gass, som gir store positive klimaeffekter.
– Denne måten å jobbe på kan brukes av flere, og går også rett inn i prosessindustri og forskningsmiljøene i Grenland, sier Trygve Rinde engasjert.
– De aller fleste av fabrikkene i Grenland har ett eller flere prosesselementer som anses som mer viktig for det produktet som skal leveres, forklarer Rinde. – Det kan være en spesiell sammensetning av råvarer, trykk, temperatur eller miksing av de komponentene som skal reagere kjemisk. Dette er såkalte prosessparametere som man kan relatere til et kvalitetsmål for det man produserer.
– I dag er dette typisk en lab-test av en vareprøve fra prosessen, som foretas med jevne mellomrom, utdyper Rinde videre. – Vi bidrar med å finne og utnytte måleparametere i prosessflyten for å predikere produktkvaliteten. Det gir mulighet for å gjøre raske justeringer for kvalitetsforbedring. 3D strømningsberegninger gir i tillegg mulighet til å visualisere hvilke temperaturforhold man har i f.eks. et kjemisk prosessutstyr i fullskala. Resultater fra slike simuleringer kan løfte prosessforståelse til et helt nytt nivå.
Han begeistres av Herøya Industriparks satsing på å bygge større innovasjonsmiljøer og mulighetene det gir framover.
– Jeg føler at dette huset, Herøya Forskningspark, som nå fylles opp med SINTEF og flere, er på vei tilbake til nye høyder. Det er jo en grunn til at vi flyttet inn her. Vi har store forventninger til hva vi kan få til sammen med flere her.
– Skal vi greie å kutte utslipp, må vi klare å trekke dagens kilometerbeskrivelser ned til millimeterbeskrivelse. Det er det vi gjør her i dette prosjektet, forteller Trygve Rinde.
Trygve Rinde forklarer hva de gjør i beste praksis-prosjektet.
Sammen med teknologileverandører, norsk oljebransje og universitetene NTNU, NMBU på Ås og UiS i Stavanger utvikler Ranold en datadrevet regnemodell på beste praksis for å sammenligne flere innstrømmingsteknologier. Partene er halvveis i et to-årig prosjektløp på forespørsel fra det statlige oljeeierselskapet Petoro, og med 7,9 millioner kroner i finansiell prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd.
Den største verdien er å dele data og kunnskap, mener Ranolderne. De er inspirert av Aker BPs Karl Johnny Hersvik tanker om digitalisering og datadeling og utsagnet hans om at «Data er det eneste som får større verdi når den deles».
– I dette prosjektet deler teknologileverandører, oljeselskaper og universiteter store mengder data og kunnskap, som vi putter inn i et maskinlæringsverktøy, forteller Morten Hansen Jondahl, maskinlæringseksperten i Ranold-teamet.
Nøkkelen er å trekke inn alle miljøer.
– Leverandører, industri og forskere deler kunnskap og data, og vi skal prøve å materialisere dette ned til beste for alle, forklarer Ranold-duoen. – Når det kommer til maskinlæring, så blir resultatet bare så bra som de dataene man putter inn, så vi er avhengig av gode data.
Alt samlet skal gjøres tilgengelig for deltakerne i prosjektet.
– Vi håper at alle får ny innsikt tilbake, og at leverandørene tenker den dagen de blir valgt eller ikke valgt, at det skjer på et felles og «fair» grunnlag. Ingen er jo tjent med en uheldig leveranse.
Morten Hansen Jondahl og Trygve Rinde forklarer datascience, «the sweet spot» som kombinerer flere fagfelt, industridata (domenekunnskap), forskning og It/programmering.
– Vanlige matteligninger strekker ikke til, forklarer maskinlæringsekspert Morten Hansen Jondahl i Ranold. Han forteller hvorfor de tar i bruk ny maskinlæringsmetode og hva verdien av resultatene kan brukes til.
– Ingen er tjent med uheldige teknologileveranser eller valg av «feil» teknologiløsning, påpeker Morten Hansen Jondahl. – Industribedrifter er som de fleste av oss, interessert i å se tester og sammenligninger når vi skal investere i ny teknologi, for eksempel kjøpe ny TV hjemme. Vi vil jo ikke bare være prisgitt informasjonen fra leverandøren, men sammenligne flere produkter. Det er det vi nå lager for å sammenligne innstrømmingsteknologier, forklarer han.
Det er jo spennende, da, at tre av de mest utbredte teknologiene i verden kommer fra Porsgrunn, sier Trygve Rinde engasjert. – Og at alle tre spinner ut fra forskningsmiljøene til Hydro.
Han forteller at det finnes ca. 10 - 12 leverandører av innstrømmingsteknologier i verden.
– Går det som vi ønsker, at mange nok leverandører blir med, så blir beste praksis-løsningen et slags oppslagsverk. Kall det "Gule Sider", for innstrømmingsteknologi.
Siri Krohn-Fagervoll <siriSPAMFILTER@krohnfagervoll.no>
11. november 2020