Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Har oppgradert råvannsanlegget – viktig del av industripulsen i Herøya Industripark

PUMPER: Lene Rambekk og Per Martin Pedersen inne i pumpehuset der vannet sendes ut til fabrikkene i industriparken.

I Herøya Industripark brukes det like mye vann per time som Skien kommune bruker per døgn. Kapasiteten er 9.000 liter vann hvert eneste sekund. Etter mer enn 50 års drift, var pumpene i industriparken nedslitt, og nå er Herøya Industripark AS i mål med oppgraderingen av råvannsanlegget.

Dagens løsning for forsyning av råvann til Herøya Industripark er fra 1964. Behovet for råvann til kjøling økte sterkt da ammoniakkfabrikken ble bygd.

Tunnel fra Norsjø

– Da ble det bygd et helt nytt forsyningsanlegg for råvann. Det består av en tunnel fra Fjærekilen i Norsjø ned til Porsgrunn og inn i industriparken. Fra pumpestasjonene fordeles vannet gjennom et nettverk til fabrikkene i parken, forklarer Per Martin Pedersen. Han er mekanisk fagansvarlig i Herøya Industripark AS.

Bildet viser tunnelen fra Norsjø til Herøya Industripark.

KART: Inne i pumpehuset henger et kart som viser tunnelen fra Norsjø til Herøya Industripark. Per Martin Pedersen forteller at tunnelen er 9.865 meter lang.

Råvannskapasiteten inn til Herøya Industripark er ni kubikkmeter i sekundet – 9000 liter per sekund. Det er tre ganger så mye som Oslo kommune trenger for å forsyne alle sine innbyggere med vann.

Vannmengden som går ut fra pumpehuset på Herøya på en time, er omtrent like stor som Skien kommune pumper opp i sine magasin på et døgn. Derfor må Herøya Industripark ha sin egen vanntilførsel. Det ville ikke være mulig å hente slike mengder fra offentlige nett.

Rett fra kilden

Vannet kalles råvann fordi det hentes rett fra kilden uten å bli behandlet på noe vis. Vanninntaket i Norsjø ligger på mer enn 40 meters dyp, og kvaliteten er førsteklasses.

– Stabil strømforsyning og god kapasitet på friskt, kaldt kjølevann er viktig for oss. Råvannsforsyningen er et konkurransefortrinn for oss som industripark, utdyper leder for infrastruktur og utilities i Herøya Industripark AS, Lene Rambekk.

– Det aller meste av vannet brukes til kjøling, men noe blir også renset og brukt i ulike produksjonsprosesser.

Moden for oppgradering

– Etter mer enn 50 års drift var pumpestasjonen moden for oppgradering. Mesteparten av utstyret var fra 1964, så vi begynte å få problemer med regulariteten, forteller Pedersen.

– Pumpestasjonen består av syv pumper. Den 7. pumpen ble først installert i 2008 i forbindelse med REC-utbyggingen. De seks andre, som var fra 1964, er nå byttet ut, og rørarrangementene er fornyet. All mekanisk montasje er gjort av Bilfinger, og Herøya Nett har hatt ansvar for elektroarbeider og automasjon, forklarer Pedersen.

20 mill. på fire år

Utskiftingen begynte i 2014, og på fire år er det investert rundt 20 millioner kroner i dette prosjektet. Resultatet er en vesentlig bedring av leveringssikkerhet. Moderniseringen medfører også at vannforsyningen er optimalisert i forhold til dagens driftssituasjon i industriparken.

Bildet viser vanntårnet i industriparken.

VANNTÅRN: Vannet står inne i tårnet bak Lene Rambekk og Per Martin Pedersen. Dersom alle pumpene på Herøya stoppet, ville vannet stått opp til høyden 12,2 meter over havet, som er normal vannstand i Norsjø.

– Ved siden av å oppgradere pumpestasjonen har vi en løpende oppgraderingsjobb på fordelingsnettet. De eldste rørstrekkene er fra 50-tallet og trenger utskifting, forteller Rambekk. – Vi kan ikke ha lekkasjer. De kan forårsake utgravinger og gjøre skade i parken, i tillegg til at vi har bruk for vannet i produksjonen. Derfor skifter vi ut rørene suksessivt og tar naturligvis de eldste først.

Pensjonist

Utskiftingen av pumper og oppgradering av systemene for å bedre vedlikeholdet, er Per Martin Pedersens siste oppgave for Herøya Industripark AS. Han er ansatt i Bilfinger og har vært utleid til Industriparken i flere år. Nå venter en roligere tilværelse som pensjonist.

– Dette prosjektet har vært min «baby». Det er jeg som har fulgt opp den tekniske siden av prosjektet og jobbene som er gjort ute i verkstedene. Det har vært en laginnsats, og nå kan jeg pensjonere meg i trygg forvissning om at vi har økt regulariteten og at påliteligheten i systemet er på 2018-nivå.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler