Har alltid vært opptatt av lærlingene

bilde av Gunnar Bråthen og lærlingene Franz August Lauritz og Merethe Solli

Gunnar Bråthen sammen med Franz August Lauritz og Merethe Solli, to av de mange lærlingene i Bilfinger han kjenner og er så stolt av.

Er det noe som engasjerer Gunnar Bråthen, så er det lærlinger. – Det er utrolig viktig at vi og andre bedrifter tar inn lærlinger for å unngå stor mangel på fagarbeidere i tiden som kommer, sier han.

– Jeg har snakket varmt for opplæring og lærlinger helt fra jeg satt åtte år i prøvenemda for platearbeidere. Det er utrolig viktig at vi og andre bedrifter tar inn lærlinger. Det skulle vært enda mer av det, for om noen år kommer det til å bli stor mangel på fagarbeidere. Jeg mener også at myndighetene burde stille mye strengere krav til bedriftene når det gjelder opplæring. Det er bedriftene som skal ha fagarbeiderne. Da må de ta inn flere og ta den kostnaden det er å drive opplæring.

– Det å utdanne seg til fagarbeider er begynnelsen på et fantastisk løp, spesielt om målet er å bli ingeniør. En ingeniør som har med seg praktisk kunnskap, er mye mere verdifull enn en som kommer rett fra skolen. Det finnes det mange gode eksempler på. En som kan faget, skjønner mye mer når han sitter og tegner.

Gunnar Bråthen på scenen på NHOs årskonferanse sammen med lærlingene Franz August Lauritz og Merethe Solli

PÅ SCENEN: Lærlingene Franz August Lauritz og Merethe Solli imponerte konferansedeltakerne da de – sammen med Gunnar Bråthen – holdt innlegg på NHO Vestfold og Telemarks HMS-dag. Temaet var risikoforståelse som grunnlag for forebyggende HMS-arbeid, og det var lærlingene som frontet Bilfingers erfaringer.

Typisk nok var det to lærlinger som fikk skinne på scenen da han var invitert til å holde foredrag på en NHO-konferanse.

Startet med å bygge oljeplattformer

Bråthen gikk læretida på Trosvik verksted og fikk fagbrev som platearbeider i 1974. – Jeg var faktisk med på å bygge to oljeplattformer og flere båter. Det var en vanvittig spennende jobb. Trosvik var en trivelig arbeidsplass, og jeg fikk være med på mange utfordrende jobber.

Etter fire år på Trosvik begynte Bråthen ved Hydros plateverksted. – Jeg fikk faktisk jobb på plateverkstedet to ganger. Men jeg sa nei takk første gangen, for jeg ville ha med meg perioden med oppbygging av Saga – nå Ineos Rønningen. Den jobben var ganske godt betalt.

– Heldigvis fikk jeg jobbtilbud igjen ett år seinere, og da sa jeg ja.

Vedlikeholdsavdeling for Hydro

Portrettbilde av Gunnar Bråthen

I -78 var Plateverkstedet en vedlikeholdsavdeling for Hydro, og det jobbet ca. 100 mann på verkstedet. Hydro laget mye av prosessutstyret selv. – Det var ganske krevende arbeid, for utstyret var komplisert, forteller Bråthen. – De oppgavene er borte fra Plateverkstedet. Prosessutstyr blir nå kjøpt fra eksterne leverandører. På mange måter er jobbene på Plateverkstedet blitt enklere med tanke på fasonger og annet, men på den annen side er kravene til produktene blitt strengere.

– Men kravene til sveising har alltid vært strenge. Den gangen hadde Hydro egne kontrollører i verkstedet, og de var ikke alltid like populære. De kom fra kontoret, litt penere kledd enn oss og med kamera på magen, ler Gunnar. – Og det var forskjell på folk den gangen. Kontrollørene var ikke de som pratet med utførende mannskaper. De lå ett hakk eller to over oss, og om de ikke var fornøyde, fikk vi virkelig høre det. Det var et annet hierarki i Hydro den gangen, og det var stor forskjell fra det jeg kjente fra Trosvik, der ledelsen var en del av gutta. I Hydro var det store skiller.

Ble fulgt opp med kursing

Bilde av tre menn på en scene og en pris

PRIS: I 2012 fikk BIS Productionpartner årets fagopplæringspris i Telemark. Lærlingeansvarlig Torgeir Sundby, leder for BIS PP Verkstedproduksjon, Gunnar Bråthen, og Jan Erik Olsen fra IE mottok prisen på vegne av BIS PP.

Da Bråthen begynte som avløserformann og etter hvert som formann, begynte han å ta en god del kurs. Bråthen har alltid vært opptatt av kompetanse, så det var naturlig å si ja til opplæringstilbudene fra arbeidsgiveren.

– En av grunnene til at jeg sier at Hydro var en fantastisk arbeidsplass, var muligheter for videreutvikling og kompetanseheving. Jeg hadde ikke annet enn fagbrevet da jeg begynte her. Jeg fikk tatt fagskolen, jeg fikk tatt bedriftslederskolen, jeg fikk tatt sveiselederskolen og sveiseinspektør og en bråte med lederkurs og salgskurs. Tilbudene var mange, Hydro ønsket kompetanseheving.

– Har alltid likt å få folk og arbeidslag til å fungere

Gunnar hadde en rask karrierestige i Hydro. Han begynte som platearbeider i -78 og ble formann etter fire år. I -89 overtok han jobben som verkstedleder.

– Du må jo ha villet noe?

– Jeg syntes det var veldig all right å være leder. Jeg så for meg det som en mulig karrierevei framover, uten at jeg så for meg det lederansvaret jeg endte opp med til slutt. Jeg har alltid vært glad i mennesker og har likt å få folk og arbeidslag til å fungere.

Bråthen var verkstedleder i en lang periode. Virksomheten ble organisert i Verkstedproduksjon og Vedlikeholdssenteret. – I 2011 overtok jeg ansvaret for begge deler med 550 ansatte og 28 forskjellige fag.

2016 – ny jobb

I fem år hadde Bråthen ansvaret for store deler av Bilfingers aktivitet i Porsgrunn med unntak av engineering, salg og industrimuring.

Gunnar Bråthen takker for seg når han slutter som leder for Verkstedene

TAKK: Bråthen takket for seg som leder under Bilfingers sommeravslutning i 2017. De tre siste årene har han jobbet i markedsavdelingen.

– Jeg kom alltid på jobb klokka 5 om morgenen i den perioden. Da lå det (gjerne?) 35 e-poster og ventet på meg. Da jeg sluttet som enhetsleder og begynte i salgsavdelingen, ble jeg den første morgenen møtt med tre mailer. En fra verktøy.no, en fra Fjordline og en fra magasinet Vi over 60. Den overgangen var stor.

Jeg gikk fra en jobb jeg virkelig elsket, men jeg var helt klar på at da jeg passerer 60 – da er det slutt. Jeg er helt sikker på at det var lurt å gå over i en stilling med mindre ansvar noen år før jeg skulle slutte. Hadde jeg gått rett fra den lederjobben, da hadde jeg klikket – det er jeg sikker på.

– Men det var tøft å trappe ned. Jeg likte at det var litt trøkk, og alt skal ikke gå på skinner. Jeg hadde fem foreninger og masse folk å forholde meg til og mange saker det var OK å være med på å løse. Overgangen til bare å jobbe med marked var stor. Det var et helt annet liv, og det var sunt for kroppen å trappe ned.

Fra vedlikeholdsorganisasjon til eksternt salg

Praktisk talt hele Bråthens arbeidsliv på Herøya har vært preget av omstillinger. Prosjekt Nye Muligheter (PNM) startet opp rundt 1990.

– Det var den største omstillingen jeg har vært med på, og den største utfordringen vi har hatt. Vi skulle snu en vedlikeholdsorganisasjon til å bli en entreprenør. Det er fankern ikke lett. Hydro skjønte heldigvis situasjonen. De brukte ressurser på omstillingen, og det var utrolig moro å kunne få jobber utenfor portene. Jeg husker jeg var stolt som en hane da vi fikk seks mann til Oslo for å jobbe på NSBs verksted i -91. Arbeidet med tog var noe av det første vi hadde utenfor området her.

Konkurransedyktige

I 2000 ble magnesiumfabrikken lagt ned. Ny omstilling for verkstedene. Vi hadde 50 prosent av omsetningen vår mot magnesiumfabrikken, og hva gjør du da? Vi måtte bli enda mer markedsrettet og komme oss ut og selge for å unngå at ansatte ble arbeidsledige, svarer Gunnar på sitt eget spørsmål.

Statsminister Erna Solberg på besøk i verkstedet sammen med lærlinger og lokale ledere

STATSMINISTER: Prosjektet «Fra talent til fagarbeider» vakte oppsikt nasjonalt, og statsminister Erna Solberg besøkte Bilfinger sammen med undervisningsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2014. Til venstre står leder for Plastverkstedet Kjetil Groa sammen med lærlingene Tommy Kåsene og Petter Dreier Andresen. Gunnar Bråthen står helt til høyre.

– Du beskriver en stor overgang fra å være en intern vedlikeholdsorganisasjon til å drive aktivt salg av verkstedtjenester. Er dere i mål?

– En kommer aldri i mål, men vi er konkurransedyktige med tanke på leveranser til industrien. Vi har fått inn mange dyktige fagfolk, og det er den viktigste forutsetningen for at vi skal kunne konkurrere. Den beste selgeren er operatøren. Om vi gjør en dårlig jobb, kommer vi ikke inn hos den kunden flere ganger. Så enkelt er det.

Overgangen fra Hydro til Bilfinger

Gunnar Bråthen sitter foran kalender for 2019 som også viser de fire første månedene i 2020

KALENDER: Jeg hadde ikke bruk for ny kalender. 2019-kalenderen viste fire måneder inn i dette året, og det holdt for meg.

Etter 30 år som Hydroansatt opplevde Bråthen at vedlikeholdsorganisasjonen ble solgt til tyske Bilfinger. – I Hydro var vi en vedlikeholdsorganisasjon og ble hele tiden sett på som en kostnad. Da vi kom inn i Bilfinger-systemet, ble vi kjernevirksomhet og fikk muligheter til å investere i maskiner og utstyr. Bilfinger drev med den typen entreprenørvirksomhet vi ønsket å drive med. Nå tjener vi penger på å selge vedlikehold – vi er ikke en utgift i en produksjonsbedrift.

Hadde planer om å fiske torsk

– Hva skal du drive med som pensjonist?

– Det er jo det som er spennende, da. Jeg slutter 27. mars. Nå skal jeg nyte våren og sommeren, men gruer litt til høstmørket setter inn. Jeg har masse å drive med. Jeg har hytte og jeg har hus, unger og barnebarn. I tillegg har jeg sjark, men det er jo så forbannet at jeg ikke får lov til å fiske torsk, for nå er kysttorsken fredet, så den må jeg ligge unna. Det var en strek i regninga, for jeg hadde rigget meg til med liner og greier. Så nå blir det makrellfiske og å sette krabbe- og krepseteiner.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler