Groa lurte sjefen og startet ubåt-eventyret

Bilde av Kjetil Groa

- Plast er et fasinerende materiale å jobbe med, mener Kjetil Groa, nylig pensjonert leder fra Plast-, gummi-, og isolasjonsverksted. Her ved en av undervannsfarkostene.

– Vi sa nei til å bygge undervannsfarkoster to ganger, men ga oss til slutt. Nå er dette Plastverkstedets prestisjeprodukt, vi har levert over 80 enheter, forteller Kjetil Groa fornøyd. 

Nå er Groa pensjonist og kaller seg sagfører etter å ha investert i mobilt sagbruk. – Selv om jeg har fått meg en ny hobby, har jeg kontakt med Plastverkstedet. De har heldigvis behov for min kunnskap fremdeles. Jeg er på Herøya hver onsdag for å undervise lærlinger og andre som skal ha fagbrev.

Kunden overtalte Groa

Men tilbake til ubåt-eventyret, som begynte i 1999: – Odd Arild Pedersen, som jobbet for Forsvarets Forskningsinstitutt og Kongsberg Simrad, ringte og spurte om vi var interessert i å støpe en undervannsfarkost. Jeg sa NEI et par ganger, men tredje gangen han ringte, spurte han om å få komme hit. Det måtte jeg si ja til, smiler Groa.

Groa har besøk av statsminister Erna Solberg på verkstedet

STATSMINISTER: Plastverkstedet og produksjonen av undervannsfartøyer blir mye besøkt når det er omvisninger hos Bilfinger og i Herøya Industripark. Her er det statsminister Erna Solberg som er gjest i verkstedet.  Den gang Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i sort jakke ved siden av Solberg. Kjetil Groa helt til høyre i bildet.

Pedersen hadde med seg tegninger og underlag, og resultatet ble en avtale. – Tor Oscar Bolstad var vår sjef den gang, og han stilte seg ikke så veldig positiv til prosjektet på grunn av kostnadene knyttet til å gå i gang. Men vi produserte en plugg, som er utgangspunktet for å lage en støpeform til det endelige produktet.

– Hvorfor var dere så skeptiske?

– Vi hadde ikke bakgrunn for å levere noe slikt, vi hadde heller ikke drevet med karbonfiber. Vi hadde ikke erfaring med vakuumbagging, og vi hadde ikke noen ovn til etterherding av produktene. Vår eneste forutsetning var at vi var gode på håndopplegging, laminering og støping i polyester. Resten var vi ikke gode på, og jeg var ganske aleine om å bygge pluggen, minnes Groa.

For å gjøre jobben måtte Plastverkstedet investere i en herdeovn. Groa satte opp et regnestykke, som ledelsen ganske kjapt avviste som altfor dyrt. Så måtte han sette opp et nytt budsjett på innkjøp av herdeovnen – eller leie til å begynne med. – Jeg måtte rett og slett skrive et budsjett som overhodet ikke stemte med innkjøpskostnadene, og det ble etter hvert en god historie om «den gangen Groa lurte Bolstad».

Har nylig signert en 5-årskontrakt

Plastverkstedet leverte den første farkosten i 2000. Nå er det verkstedets paradeprodukt, og både statsminister og andre sentrale politikere har besøkt Herøya Industripark for å se produksjonen. Investeringen i produksjonsutstyr var tjent inn med bygging av de tre, fire første farkostene. Nå er 80 HUGIN Autonomous Underwater Vehicles, som de heter, levert, og Bilfinger har skrevet en 5-årskontrakt på levering av flere undervannsfarkoster.

Søkte plastverkstedet på grunn av lønna

Skienskaren har bakgrunn fra maskin- og mekanikerlinja på yrkesskolen. – Litt tilfeldig så jeg at Hydro søkte etter lærlinger. Jeg søkte og fikk læreplass på Plastverkstedet. Den tok jeg selvfølgelig. Dette var i august 1975, og de ansatte i Hydro hadde gjort et vanvittig lønnshopp i -73, så til og med lærlingene tjente godt på Herøya.

Kjetil Groa og Gunnar Bråthen ikledd verneutstyr

KUNDEBESØK: Kjetil Gro, til høyre, og Gunnar Bråthen på kundebesøk hos BaMa i Drammen. Foto: Bilfinger

– Hva var Plastverkstedet i -75?

– De laget benker og skap i plastmateriale til labene på Herøya. Så kom Magnesiumen og Klorfabrikken med forespørsler, og vi hadde en periode med voldsom utvikling i bruken av plastmaterialer.

Groa jobbet i seks, syv år før han ble formannsavløser. – Tidlig på 90-tallet ble jeg formann og gikk i den stillingen noen år før jeg ble tegner og teknisk saksbehandler. De siste 24 årene har jeg vært leder for plast, gummi og isolasjon.

Lett å forme

– Hva er det med plast som fasinerer deg?

Ståle Johnsen (til venstre) og Kjetil Groa

FLY: Om vi jobber med et undervannsfartøy eller et fly, betyr ikke så mye. Det er plastmekaniker Ståle Johnsen (til venstre) og Kjetil Groa enige om.

– Jeg opptatt av alt det en kan lage av plast. Materialet kan varmeformes, det kan bøyes på alle mulige måter, det kan blåses ut, du kan sette på vakuum, og du kan sveise. Vi hadde trådsveising, ekstrudersveising, pulpusjonssveising, speilsveising og elektrosveising. Fordi plast er lett å forme, var det bare å lage enkle former til støping, så hadde vi produktene ganske raskt.

– Jeg har vært en misjonær for plastmaterialer og kunne prate i timevis om hvilke gode egenskaper plasten hadde i forhold til stål, smiler han.

Stolt av verkstedet

– Hvordan har Plastverkstedet utviklet seg?

– Vi bygger undervannsfarkoster som går ned til 6000 meters dybde, vi har reparert togfronter og fly, og vi jobber innenfor vann og avløp, farmasi, næringsmiddelproduksjon, havbruk og forskning.

Da Groa begynte i -75, var alle oppdragene internt for Hydro. Holdningene endret seg, og stål ble byttet ut med plast. Det ga en voldsom vekst på 80- og 90-tallet, og Plastverkstedet var den første verkstedvirksomheten i Herøya Industripark som skaffet seg et marked utenfor portene.

Har tatt ansvar for opplæring

Groa har også undervist kommende plastmekanikere, og han har sittet i prøvenemda i 30 år. – Jeg synes det var veldig moro å jobbe med opplæring, det ga også muligheter til å farte litt rundt og se hvordan andre bedrifter hadde det.

Kjetil Groa med pris

PRIS: Kjetil Groa fikk tildelt Norsk Komposittforbunds ambassadørpris i 2019. Det var første gang prisen ble delt ut, og han fikk prisen for sin innsats for å fremme bruken av komposittmaterialer.

Han har hatt den teoretiske opplæringen av lærlinger og nyansatte ved Plastverkstedet, og han har jobbet mot departementet for å styrke opplæring og organisering av skoleringen. – Jeg engasjerte meg og brukte stort sett fritiden til å lage alle de nasjonale prøvene for plastmekanikerfaget. Det ble 1100 spørsmål og litt over 3000 svar, og det materialet ble brukt i fagprøver over hele landet.

Groa ble engasjert i forbindelse med opplæringsopplegget ved Tinius Olsen på Kongsberg, som startet et studie innen plastfaget for fire år siden. – Jeg var med på å skaffe alt verktøyet de trengte og har vært sensor ved skolen siden.

– Hva er så fint med plast?

– Det er anvendelig til nesten alt. Og så er det vanvittig flott å se på. Se på den, sier han og peker på en telefonboks i pleksiglass som står på kontoret hans. – Den er 40 år gammel og fantastisk flott fremdeles. Bare se det designet. Tenk å få til noe sånt i stål, da. Plast er et jævla flott materiale.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler