Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Gode muligheter for jernbaneterminal på Herøya, men mange uavklarte spørsmål

Bildet viser arrangørene av jernbaneseminar på Herøya.

"JERNBANEKAMERATENE": Fra venstre Petter Ellefsen, Vekst i Grenland, Kjell Ivar Maudal, Bane NOR, Hanne Gro Haugland, Vekst i Grenland, Vidar Karlsen, DFDS og Sverre Gotaas, Herøya Industripark AS. (Foto: Tone Brekke)

Det er gode muligheter for å lykkes med en jernbaneterminal i Herøya Industripark, men mange forhold må løses først; Hvilken teknologi skal man velge, hvem skal investere og eie infrastrukturen, hvem skal eie togrutene og ha ansvar for å fylle vognene? 

Det var mye entusiasme og stort engasjement på et jernbaneseminar/workshop i Herøya Industripark denne uka, i regi av Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Vekst i Grenland og Herøya Industripark AS. Deltakerne var representanter for næringsliv, jernbane-, sjø- og havnesektoren, terminaloperatører, logistikkselskaper og fylkeskommuner.

Innspill og erfaringer

Hensikten var å informere om status for arbeidet med ny jernbaneterminal i Herøya Industripark, og ikke minst å få innspill til hvordan en slik terminal kan driftes og organiseres, basert på erfaringer fra andre steder.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR som utreder saken sammen med Vekst i Grenland, Grenland Havn og vertskapet i industriparken, er spesielt opptatt av hvordan gods på jernbane kan spille sammen med gods på båt. Gods kan komme til Herøya sjøveien, for så å bli overført til bane, og motsatt. En godsterminal på Herøya vil kunne etablere autonome løsninger på samme måte som i Yara Birkeland-prosjektet. 

Store volum, stort behov

– Grenland er et område med stort transportbehov og store volum som skal flyttes. Arealet for jernbaneterminal er tilgjengelig og spor kan reetableres i eksisterende tunnell og trasé. Muligheten for å lykkes er høy, innledet Kjell Ivar Maudal fra Bane NOR. 

Han understreket at en terminal er godt egnet for automatisering, noe som vil gi raskere og mer kostnadseffektive prosesser enn en manuell terminal. Han kom videre inn på hvilke teknologier som egner seg best for automatisering, som automatisk gate for inn- og utsjekking, fjernstyrte kraner og autonom transport av lastbærere. 

Mange aktører

Hvordan kan en terminalstruktur se ut, hvem kan og bør eie infrastrukturen, hvem bør operere terminalen, er det fornuftig med driftsanbud, eller skal én operatør inviteres til å kjøpe seg inn? Hvilken rolle bør vareeier spille? Disse store spørsmålene tok deltakerne med seg inn til gruppearbeidet, der synspunkter og ideer ble knadd og senere presentert i plenum.

Økonomien er den største utfordringen for togterminalen, var en klar tilbakemelding fra gruppene. En terminal krever store investeringer, og tilbudet som gis til vareeierne må være konkurransedyktig og langsiktig. På den andre siden må vareeierne forplikte seg, helst gjennom eierskap i operatørselskapet. 

Bygge tillit

Flere kom inn på at mange har mistet tilliten til jernbanen, fordi transporttilbud legges ned og aktører trekker seg ut. Det ble pekt på at tilliten hos vareeierne må bygges opp igjen gjennom gode og forutsigbare transportløsninger.

– Det er tilbudet som skaper kundene, understreket Petter Ellefsen fra Vekst i Grenland. – Hvis tilbudet er godt nok vil kundene melde seg på.

Samfunnsøkonomisk analyse

Styringskomiteen for jernbaneterminal på Herøya tar med seg innspillene fra seminaret i det videre arbeidet. Over nyttår skal Jernbanedirektoratet ha ferdigstilt en samfunnsøkonomisk analyse som skal gi svar på om prosjektet har samfunnsnytte og er verdt å gå videre med.

Forutsatt at svaret er ja, blir finansiering av prosjektet et viktig tema framover. Her er det tre hovedmodeller; statlig terminal, privat terminal eller en hybrid modell med både offentlige og private aktører. 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler