Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Flerfaseriggen - flaggskipet i Statoils forskningsanlegg på Herøya

bilde av flerfaseriggen som eies av Statoil i Herøya Industripark

RIGGEN: Flerfaseriggen er flaggskipet i Statoils testområde i Herøya Industripark. Gjennom 25 år er det investert mer enn en milliard kroner i testanlegget, som er et av verdens ledende forskningssentre i sitt slag. Leder for Lab- og testavdelingen i Porsgrunn Eirik Lunde og leder for drift i P-lab Dag S. Thygesen fotografert ute i anlegget.

Flerfaseriggen, som ligger helt syd i Herøya Industripark, ble bygget av Hydro i 1993. Gjennom 25 år er det investert mer enn en milliard kroner i testområdet, som Statoil har overtatt og utviklet til å bli et av verdens ledende forskningssentre i sitt slag.

I anleggene gjennomfører Statoil testing av teknologi, utstyr og innovative prosjekter til alle deler av verdikjeden innen olje, gass og fornybar energi. Rundt 200 forskere, ingeniører og teknikere jobber med å utvikle ny kunnskap og nye teknologiske løsninger.

Hjertet i anlegget er flerfaseriggen. Den består av moduler som kan kombineres slik at utstyr og løsninger for en hvilken som helst produksjonssituasjon kan testes under reelle betingelser, fra idé til ferdig teknologi.

35 testanlegg i alt

Flerfaseriggen er flaggskipet i Statoils testområde i Herøya Industripark, men det står også syv andre faste rigger innenfor gjerdet. – Dukker det opp forskningsoppgaver vi ikke kan ta i eksisterende anlegg, så bygger vi temporære rigger. Det skjer ofte, forteller leder for Lab- og testavdelingen i Porsgrunn (P-lab) Eirik Lunde. Flerfaseriggen er den desidert største enheten i testanlegget i Porsgrunn.

Totalt har selskapet 35 testanlegg i industriparken. Det inkluderer smålabbene i Bygg 92, der forskningsenheten også har materiallabber og labber for analytisk kjemi.

Statoil investerer store midler i testanleggene hvert eneste år. Det er nødvendig for å opprettholde infrastrukturen, men ikke minst for å kunne utvikle nye prosjekter og teknologier. Anlegget er bygget om for å kunne håndtere veldig viskøse oljer - tungtflytende oljer som i romtemperatur har en konsistens som kan sammenlignes med kald honning.

Står det mange slike flerfaserigger rundt i verden?

– Nei, vi sier at vi er unike, svarer Lunde. – Det finnes noen andre flerfaserigger hvor en tester med reelle oljer, men ikke så tunge oljer som vi kan benytte. Konkurrerende anlegg er ikke så godt instrumentert som vårt, mener vi. Testanleggene våre bidrar til å gjøre Statoil til en attraktiv partner på nye felt fordi vi har en sterk teknologienhet. Det gir håp om å få høyere utvinningsgrad i feltene, noe som kan gi en kjempegevinst økonomisk.

Unik kombinasjon av kompetanse og testanlegg

Forskningslederen mener likevel at det er kompetanse, erfaring, data fra Statoils olje- og gassfelt kombinert med de unike anleggene som gir selskapet den største strategiske fordelen.

– Hos oss er veien kort fra idé til kvalifisert teknologi. Det er unikt for oss i Porsgrunn. Vi har et svært tett samarbeid mellom de kloke hodene i enheten. Når forskerne har en idé, bruker vi ikke lang tid på utvikling av prototyper og kommer kjapt i gang med testing av prototypene i småskala og opp til storskala.

– Siden 1993 er det investert over en milliard kroner i riggen. En investering av den størrelsen er ikke all verden for de store oljeselskapene, sier Lunde. – Men selv om de legger en milliard på bordet, tar det lang tid å utvikle den kombinasjonen av kompetanse og erfaring i å drifte og bygge et slikt testanlegg samt forskere som vet å utnytte fasilitetene. Kombinasjonen gjør at forskningsmiljøet i Porsgrunn står veldig sterkt. Vi har folk i anleggene som har lengre driftserfaring enn Statoil er gammel. Det er kompetansen vår og hodene våre som er viktigst.

Som en plattform på land - og mye mer

foto av teknikere Arnfinn Larsen, Hilde Nordvåg og Morten A. Fossen i kontrollrommet

KONTROLLROM: Arnfinn Larsen, Hilde Nordvåg og Morten A. Fossen er teknikere i drift i P-lab på Herøya. Fra kontrollrommet styres prosessene som testes i anleggene. 

– Flerfaseriggen har mange av de samme hovedkomponentene som et prosessanlegg på en plattform, men den er veldig mye mer enn det, forklarer Lunde. Her kan vi teste og optimalisere alt fra brønnstrengen nede i reservoaret, oljestrømmene til plattformene, prosessene som foregår på plattformene, til i landsending via gassrør eller lasting til båt. Forskningsområdene vi jobber med, dekker hele verdikjeden i vår virksomhet.

Flerfaseriggen kan simulere hele feltets levetid. Det er viktig fordi feltene endrer seg gjennom livsløpet. I starten er det veldig god oljeproduksjon. Senere får man gassgjennombrudd som gjør at oljen blandes med gass og etterhvert vann. I haleproduksjonen kan det være over 90 prosent vann. En kan ikke bygge ulike anlegg for de forskjellige fasene. For å optimalisere et anlegg som kan takle alle feltets livsfaser, tester Statoil ulike løsninger i Flerfaseriggen.

Eksterne selskap kan få slippe til

Det er ikke for hvem som helst å leie seg inn for å forske i Flerfaseriggen. Oljeselskapet gjør en grundig vurdering før de slipper til eksterne aktører. Flerfaseriggen er et strategisk viktig anlegg for Statoil. – Vi stiller derfor som krav at vi skal kunne bruke resultatene i vår egen forskning, forteller Lunde. – Gjennom den forskningen andre gjør hos oss, fanger Statoil opp spennende nytenkning som vi ikke nødvendigvis jobber med selv.

Forsker for 2,8 milliarder kroner årlig

Statoil forsker for ca. 2,8 milliarder NOK i året. Halvparten gjøres internt i selskapet, og resten blir satt bort til eksterne leverandører. Totalt er det ansatt ca. 800 mennesker i Statoils avdeling for forskning og teknologi.

Statoil har tre hovedambisjoner for all sin virksomhet:

  • Alltid sikkert
  • Alltid lønnsomt
  • Lavest mulig CO₂-fotavtrykk i alt selskapet driver med

Ambisjonene gjenspeiles i forskningsinnsatsen. Det satses stadig mer på framtidige verdikjeder, altså fornybar energi og CO₂-fangst. Testanleggene på Herøya er viktige også i disse satsingene. – Vi har et eget CO₂-fangstanlegg, der vi skal ha en lang testkampanje høsten 2018, sier Lunde.

Statoil på Herøya

Statoil jobber innenfor seks forskningsområder – ett av dem er Lab- og testfasiliteter. Testanleggene i Porsgrunn er organisert under den enheten.

– De ansatte i Porsgrunn utgjør halvparten av Lab- og testenheten i Statoil, forteller Plassjef Jarann Wold Pettersen. – Mange av de ansatte i Porsgrunn, er forskere som har svært høy utdannelse.. Enheten har høy doktorgradsandel og mange med internasjonal bakgrunn

130 personer jobber med forskning og teknologi. 45 medarbeidere er direkte engasjert mot testanleggene. De leverer ingeniørtjenester, prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av anleggene, som forskerstaben bruker for å teste ut teknologier og løsninger knyttet til Statoils ulike virksomheter.

– Uten flerfaseriggen, hadde Statoil hatt så stort forskningsmiljø i Porsgrunn?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det som er sikkert, er at utviklingen av flerfaseriggen og forskningen rundt den har vært sentral for Statoil i mange år, men vi jobber med mye annet her også, forskning og kompetanse som ikke er relatert direkte til testanleggene. Så vi vil nok tro at vi hadde vært her uansett.

Viktig å være en del av HIP

– Vi er veldig fornøyde med å være en del av HIP, sier Pettersen. – Her har vi nødvendig infrastruktur og tilgang på kvalifisert personell når vi har behov for det. Vi har et tett og godt samarbeid spesielt med Bilfinger. De responderer raskt på våre ønsker. Forskningen endrer seg, og det er ikke alltid lett å forutse behovene. Det at Bilfinger og andre leverandører kan hive seg rundt og serve oss på korte frister er en kjempefordel.

I parken har Statoil tilgang på store arealer og mulighet til å ekspandere. For noen år siden ble testanlegget oppgradert for over 100 millioner kroner. Det ble gjort i et Statoil-ledet prosjekt med Bilfinger som hovedleverandør.

– Vi gjør majoriteten av endringer og vedlikehold på anlegget selv, understreker Pettersen. – Statoil har egne folk som driver engineering, bygger og vedlikeholder, men når vi har større prosjekt må vi hente inn ekstra personell.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler