- CO2 er nødvendig råstoff i ny bærekraftig produksjon av mat, energi og plastprodukter

bilde av Ole Jørgen Marvik til venstre og bilde av forsamlingen til høyre

Benket til faglunsj: Forskere, industriutviklere og klyngeledere fra Herøya og regionen, alle med ambisjoner om klimakutt og bærekraftig industriutvikling, satt tett benket til faglunsj for å få med seg nytt fra Ole Jørgen Marvik, om å ta i bruk karbon (CCU Carbon Capture Utilisation) til nye produkter.

– Karbon inngår i nær sagt alle typer verdikjeder og konsentrerte CO2 kilder er derfor et verdifullt råstoff.

Dette sa Ole Jørgen Marvik, spesialrådgiver i Innovasjon Norge innenfor bioøkonomi og nye bioressurser i sitt innlegg på faglunsj i Herøya Forskningspark om bruk av CO2 – «CCU (Carbon Capture Utilisation) - en nødvendig del av bioøkonomien».

Trenger karbonstrategi

– Vi bør spørre oss selv hvordan vi skal forvalte karbonet i bioøkonomien og hva som både er lønnsomt og bærekraftig. Vi trenger kort sagt en karbonstrategi, sa Marvik. – Hvordan skal vi for eksempel produsere det fiskefôret vi trenger for den ønskede doblingen av lakseoppdrettet? Hva er mest bærekraftige av mikroalger, trevirke eller røykgasser?

– Primærmotivasjonen for CCU er industriell resirkulering av karbon, slik at naturlige økosystemer kan skjermes mot å bli nytteorienterte monokulturer.

– Vi har en tendens til å tro at vi har nok fornybart bioråstoff på denne planeten, men verdens mulige produksjon av fersk biomasse er begrenset, sa bioteknologen Marvik. – Jeg er bekymret for at vi kanskje redder klima, men på bekostning av natur og biodiversitet.  

– Primærmotivasjonen for CCU er industriell resirkulering av karbon, slik at naturlige økosystemer kan skjermes mot å bli nytteorienterte monokulturer.

Verdifulle karbonkilder fra industri

I råstoffsammenheng er 11,6 millioner tonn CO2 i røykgasser fra industrien ganske så verdifulle karbonkilder. – I Norge hugges 11 millioner kubikkmeter tømmer. Fjerner du vannet og regner på karboninnholdet er det mellom 2 og 3 mill tonn karbon, som er mindre enn karboninnholdet i røykgassene fra industrien på 3,1 millioner tonn. 

Spente opp mulighetskartet

Ole Jørgen Marvik spente opp kartet med muligheter på «Sirkulære verdikjeder for gjenbruk av karbon». Han pekte på to hovedområder, kjemisk og bioteknologisk oppgradering av CO2, og viste til flere norske eksempler innenfor begge.

Marvik viser presentasjon

– Med CO2 som råstoff kan det bl.a. produseres proteiner både til mat og fôr, flydrivstoff og materialer som plast og polymer, forklarte han. – For Norge og norsk næringsliv representerer CCU en stor forretningsmulighet der vi kan omgjøre fornybare kraftkilder til verdifulle og nyttige karbonprodukter, sa Marvik.

Gjenoppfinne CCU for ny industribygging

Marvik foran presentasjon

Norge har enn så lenge et konkurransefortrinn på bærekraftig energi. – Vi kan utnytte det i form av hydrogen, foreslår Marvik

– Hydrogen er både energi og i seg selv et nødvendig råstoff når du skal lage hydrokarboner, forklarte Marvik. – Våre tradisjoner innen hydrogenproduksjon ved elektrolyse av vann kan suppleres med såkalt «blått hydrogen», dvs hydrogen laget fra naturgass i kombinasjon med karbonlagring. CCS etablerer også en logistikk-kjede for konsentrert karbon som også kan utnyttes til CCU. Dermed dannes det et samspill mellom CCS og CCU, som bør være del både av Norges bærekraftsstrategi og en fremtidsrettet næringsstrategi, sa Marvik. 

Trenger flere piloter 

Eksemplene i Norge er ofte basert på utenlandsk teknologi, men kun beste utnyttes i Norge fordi de trenger bærekraftig produsert hydrogen.

– Vi har noen piloter og noen i fullskala, og trenger flere, sa Marvik.

dialog med møtedeltakere etter foredrag

– Dere er jo et miljø her på Herøya med mye kompetanse. Jeg håper dette trigger dialogen. Det er åpenbart at industrimiljøet på Herøya har innspill som er viktige å få med, sa Marvik. Her sammen med Per Knudsen, forskningsleder Yara Technology Center/styreleder for industriklyngen Industrial Green Tech, og Hans Aksel Haugen, SINTEF TelTek.

Han viste bl.a. til norsk e-fuel og Nordic Blue Crude som samarbeider med Pilotarena Herøya for å pilotere produksjon av e-fuel basert på CO₂, vann og elektrisk kraft. Nordic Blue Crude, også tilknyttet inkubatormiljøet Proventia på Herøya, har sikret seg finansiering fram til byggestart, skriver selskapet i en pressemelding publisert på Proventias nettside.

Tilsvarende jobbes det med flere store prosjekter i Stavangerområdet der bakteriell fermentering av CO2/hydrogen eller syntesegass, benyttes for å lage ingredienser til fiskefôr, biodegraderbar plast eller flydrivstoff.

Karbonlagring og bruk, begge nødvendig for klima og planeten

– Både lagring av karbon (CCS – Carbon Capture Storage) og bruk av karbon (CCU – Carbon Capture Ulilisation) er nødvendig, men begrunnelsen er litt forskjellig, sa Marvik. – CCU har en indirekte klimaeffekt, men det er ikke det som er primærmotivasjonen. Når vi skal fase ut kull og fossile brensler trenger vi ikke bare nye energibærere, men vi trenger store mengder biomasse til å erstatte alle de karbonbaserte produktene vi hittil har fått fra fossile kilder.

– Kombinert med en økende befolkning og forventning om økt global velstand har vi ikke nok bioproduksjon uten å drive rovdrift på naturen, og både klima og tap av naturmiljøer er irreversible prosesser. 

– Vi må regne på de enkelte bærekraftsdimensjonene, og det er en teknisk øvelse. Men så er det den vanskelige prioriteringen når disse er i konflikt. Er det klima, matsikkerhet eller biodiversitet som skal telle mest? Hvordan vekter vi de ulike målene?

– OECD har en arbeidsgruppe for nye teknologier der det er igangsatt et prosjekt for å kartlegge internasjonal bruk av bærekraftsindikatorer og beste praksis innen bærekraftsanalyse. Mange av eksemplene nevnt her kan være konkrete "case" i en planlagt OECD workshop i Oslo til høsten, sa Marvik.

Rekordinteresse for bruk av karbon (CCU)

medlemmer av arrangementskomiteen

Faglunsjarrangører noterer rekordinteresse for karbonkretsløp og bruk av karbon i ny industribygging på årets første faglunsj i Herøya Forskningspark. Fv. Rolf Olaf Larsen og Tove Kilen, Herøya Industripark AS (HiP) og Mette Falck-Pedersen, USN.  

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler