Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Prosessindustriens veikart til karbonnøytral industri: Har redusert utslipp med førti prosent, men har mer å gå på

– Det største potensialet er å ta i bruk ny teknologi som skal bidra til å utvikle karbonnøytrale produkter. Samtidig øker vi verdiskapningen. Det sier Steinar Kvisle, som leder INOVYNS teknologienhet.

Steinar Kvisle er leder av Teknologi og Produksjonsstøtte i INOVYN

Steinar Kvisle er leder av Teknologi og Produksjonsstøtte i INOVYN, og har sittet i arbeidsgruppen som har tegnet "Veikart for prosessindustrien".

Steinar Kvisle har sammen med representanter for andre store industriaktører i Norge tegnet Veikart for prosessindustrien som ble overlevert til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i mai. Veikartet viser konkrete utviklingsløp fram til et karbonnøytralt samfunn i 2050 i henhold til Paris-avtalen.

– Vi er stolte over at Grenlandsindustrien er med og viser vei til nullutslipp, skriver direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya industripark på industribloggen «HIPTalks».

Ta i bruk ny teknologi

– Veien fram til lavutslippssamfunnet krever radikale teknologier som gjør at industrien kan lage og selge mest mulig karbonnøytrale produkter, tror Steinar Kvisle.

Prosessindustrien, som i dag står for ca. 20 prosent av norske klimagassutslipp, har reduserte utslippene med nær 40% siden 1990, samtidig som produksjonen har økt med 37 prosent.

Veikartet viser at det er teknologisk mulig å nå lavutslippssamfunnet samtidig med at verdiskapingen skal øke.

– Hvilke spor tror du vil ha mest effekt?

- At vi tar i bruk teknologier som fanger klimagassutslipp, og at vi øker bruk av fornybar energi, for eksempel biomasse som råstoff der det er teknologisk mulig. Det er også de teknologiene som er mest modne, og som kan gi raskest effekt, sier Kvisle. – Samtidig skal vi være åpne for at det dukker opp teknologiske muligheter vi ikke kjenner i dag.

Karbonfangst krever incentiver

Teknologier for karbonfangst er kostnadskrevende, og veikartet påpeker nødvendigheten av en rekke reguleringer og incentiver fra det offentlige for å gjøre det økonomisk bærekraftig. Norcem i Brevik og Yara Porsgrunn er gode eksempler på mulige CO2-fangst prosjekter i Grenland.

– Det vi har lagt på bordet er svært kostbart, derfor er Grenland et interessant sted å bygge ut anlegg og infrastruktur for CO2-fangst og transport til deponi, sier Kvisle. – Vi er det største prosessindustrielle miljøet i Norge, og industrien er integrert med allerede godt utviklet infrastruktur.Vi er en del av utslipps-Europa. Jobben kan ikke gjøres ensidig i Norge, men vi har en god posisjon for å bidra, understreker han. 

Norcem lar seg begeistre av Akers karbonfangstteknologi. Får bort halvparten av utslippene.

– Slik sett kan man med ”et glimt i øyet” si at vi stiller vår CO2 til disposisjon for fangst! Men rammebetingelser må være like globalt skal dette kunne realiseres, framholder Steinar Kvisle.

Ensidig satsing, ingen løsning

Kvisle peker imidlertid på at ensidig satsing på å fange CO2-utslipp ikke er en farbar vei, verken for industriell utvikling eller for lavutslippssamfunnet. Han tror ikke det er en bærekraftig løsning på lang sikt.

– Spørsmålet er hvorvidt satsing på å bygge CO2-fangstanlegg også innebærer satsing på å ta i bruk CO2, gjøre det til en ressurs i produksjon og nye produkter, sier Kvisle.

Flere forskere peker på mulige anvendelser av CO2, blant annet SINTEF-forsker Richard H. Heyn. Noe av verdens menneskeskapte CO2-utslipp er i ferd med å bli råstoff som gjør kjemiindustrien mer klimavennlig.

Fot- og håndavtrykk

Kvisle utdyper. – Vi må se på hele livssyklusen til et produkt. Veikartet handler mye om et toveis-løp, forklarer han. Det ene løpet er utslipp fra fabrikkenes produksjon, «fotavtrykket», og det andre handler om klimaavtrykket når produktene anvendes, som Kvisle kaller «håndavtrykket».

– Et svært viktig bidrag på veien til lavutslippsamfunnet er å lage nye produkter som skal bidra til ytterligere å redusere utslipp gjennom anvendelse. Vi er på hugget og er klare for å bidra med å utvikle nye produkter, sier Kvisle.

Forskningsmiljøer tilknyttet Grenland, som Norner, Tel Tek og Høgskolen i sør-øst Norge er involvert i flere prosjekter sammen med andre partnere.

Gunstig klimaeffekt

Kvisle peker på klimaeffekten ved å ta i bruk nye materialer i eksisterende produkter, og han bruker INOVYN som eksempel.

– Ved å bruke polymere materialer (plastprodukt) i rotorblader på vindturbiner, kan lengden på rotorbladet økes på grunn av redusert vekt og forbedret stivhet i bladet. Det bidrar til å øke produksjonskapasiteten av fornybar energi. I dette tilfelle kan faktisk også bruk av litt olje og gass i produksjonen likevel gi en gunstig effekt for klima, sier Kvisle. 

– Et svært viktig bidrag på veien til lavutslippsamfunnet er å lage nye produkter, sier Steinar Kvisle

– Et svært viktig bidrag på veien til lavutslippsamfunnet er å lage nye produkter som skal bidra til ytterligere å redusere utslipp gjennom anvendelse, sier Steinar Kvisle.

Alle kan gjøre noe

Veikart for prosessindustrien skisserer én mulig vei fram til lavutslippssamfunnet gjennom et sett av tiltak, men mulighetsrommet er mye større, sier rapporten.

Kristin Halvorsen, direktør i Cicero, uttalte i et videointervju under ENOVA-Konferansen 2016 at «Det er summen av alle handlinger som blir det grønne klimaskiftet.»

I Tyskland er vanlige folk med på en klimarevolusjon. #klodenvår, Aftenposten

Et godt eksempel på å invitere alle til å gjøre noe, er Yaras klimagasskalkulator «Cool Farm Tool» på nett. Bonden bruker kalkulatoren til å identifisere kilder til utslipp og for å redusere utslipp gjennom beste praksis. Slik er bonden med på å legge om til et mer klimavennlig landbruk.

Mental barriere

– Hva har du lært i arbeidet med veikartet?

– Jeg har lært at det går an å tenke tanken om at vi skal til nullutslipp. Det var en mental barriere å si det høyt. Øvelsen «å skulle gå på vannet» er ikke noe jeg trener på hver dag, smiler Kvisle.

– Nullutslipp, er det egentlig mulig?

– Jeg tror at vi kan nærme oss, men vi er neppe på null i 2050. Skal vi nå et karbonnøytralt samfunn må vi gjøre radikale endringer, for eksempel innenfor karbonfangst, utvikle hydrogensamfunnet og gjøre mye mer bruk av biomasse, understreker Kvisle.

Industriell «renessanse»

I arbeidet med veikartet gjenoppdaget Kvisle de brede nettverkene i prosessindustrien. – Jeg opplevde en slags industriell «renessanse». Vi har mye til felles. Prosessindustrien har ulike produkter, men vi jobber etter metoder og teknikker som er ganske like. Derfor er det viktig at vi jobber tettere sammen fremover, også innenfor FoU.

Også industri-Europa vil være en del av fellesskapet, og ønsker Norges aktive deltagelse i EUs industrivisjon. Norge er spesiell på mange områder, med bl.a. aluminium og ferrolegeringer til europeisk bilindustri, metaller, mineralprodukter og plastmaterialer til byggsektoren, samt mineralgjødsel til matproduksjon. I tillegg har Norge et batteri med energikilder og ledende kunnskap innenfor energi, klima og miljø.

EUs mektige visepresident med ansvar for energiunionen, Maros Sefcovic mener Norge kan bli hele Europas batteri

– Norsk prosessindustri skal fortsette å være på hugget og jakte på radikale teknologier. Det skal ta oss fram til karbonnøytral industri og lavutslippsamfunnet, avslutter Kvisle.

Om Steinar Kvisle

Karriere: Leder av Teknologi og Produksjonsstøtte i INOVYN. Tidligere: Forskningssjef i Norsk Hydro og forsker i SINTEF

Utdanning: Universitetet i Oslo og NTNU, Doktorgrad i kjemi.

Les mer:

Det er en intens klimakonkurranse for å finne den beste løsningen? Og det skjer mye spennende i industri Norge. Hva er den beste klimaløsningen? Hydrogen eller fornybar el? Eller bioenergi? Er sol eller vind best? #klodenvår, Aftenposten

Det store grønne spranget i Kina. #klodenvår, Aftenposten

Den herlige drivhuseffekten. #klodenvår, Aftenposten

Norge har nesten ikke grønn vekst, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler