Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Kaianleggene i Herøya Industripark i bra stand - godt nytt for industribedriftene

Undervannsundersøkelse med sonar bekrefter at industriparkens 1,6 kilometer kailengder er i meget god stand. – Dette er godt nytt for industribedriftene her og en opptur for oss, forteller driftssjef Lene Rambekk på Herøya Industripark. 

Driftssjef Lene Rambekk på Hovedkai

Driftssjef Lene Rambekk på Hovedkai. Hovedkai brukes først og fremst av Yara, og har en kaifront på rundt 560 meter. (Foto: Tone Brekke)

Resultatene fra en sonarundersøkelse for å kartlegge tilstanden på kaianlegg på Herøya ga gode nyheter.

– Kaiene under vann er faktisk i svært bra stand, tross store belastninger fra vær og vind og mange skipsanløp, forteller Lene Rambekk, leder for drift i Herøya Industripark AS. Det er bra for industribedrifter på Herøya som Yara, RHI, Addcon og flere.

Vital infrastruktur

Kaiene er mye i bruk med over 900 skipsanløp årlig for lossing og lasting av faste og flytende stoffer. Per Knudsen, sjef på Yara Porsgrunn, sier på HIPs hjemmeside at det aller viktigste for Yaras produksjon er å ha nærhet til vital infrastruktur, slik som kaisystemer. Yara Porsgrunn er sammen med Yara Sluiskil i Nederland den største av selskapets produksjonsenheter i verden.

Solid

Kaianleggene som har blitt sonarfotografert strekker seg 1,6 kilometer fra Vestre kai til oljekaia ut mot Frierfjorden. Det er i hovedsak betongkonstruksjoner, der Hovedkai er bygget i 1928, CO2-kai i 1947, Vestre kai i 1965 og Oljekai ved Tankterminalen i 1967.

– Vi ser at kvaliteten på byggkonstruksjonene har vært bra i tillegg til jevnt og godt vedlikehold på fenderverk, kranskinner, kai-dekke og betongrehabilitering, sier Rambekk.

Sikre dybdeforhold

Sonarundersøkelsen har også gitt gode bilder av bunnforhold.

– Bildene viser oss hvordan bunnforhold og dybder er og hvordan de endrer seg med sand og leire som kommer fra elva, samt oppvirvling fra båttrafikken. Det gir oss en unik totaloversikt når vi må gjøre mudringer for å møte behovene i dag og i framtiden, sier Rambekk. 

Undersøkelsene blir gjort fra båt som kjører langs kaifrontene

Undersøkelsene blir gjort fra båt som kjører langs kaifrontene. Scanningen gjøres med laser over vannlinjen og ekkolodd under vann. Bildet er fra Tangenkaia, Brevik. (Foto: Ole Bjørn Ulsnæs)

Nyttig for videre kaiplaner

Ifølge Rambekk er det potensialer for utvidelser av kaianleggene, og sonarundersøkelsen er veldig nyttig for eventuelle videre kaiplaner.

– Akkurat nå har vi kapasitet nok, og har ingen konkrete planer for utvidelse, men vi har muligheter dersom behovet melder seg, forteller Rambekk. – Vi har allerede regnet på noen oppgraderings- og byggemuligheter, og med sonarbildene ser vi nå hvor det er lett eller vanskelig å bygge.

Effektive transportløsninger

– Vårt oppdrag er å dekke behovene til industribedriftene i industriparken, men vi samarbeider også med de andre store aktørene når det gjelder å finne nye effektive transportløsninger, sier Rambekk.

I tillegg til Herøyas fire kaiområder med Vestre kai, Piren, Hovedkai og Oljekai, ligger Grenland Havns dypvannskai bare noen steinkast unna. I april anløp et kjempeskip Herøya, det største noensinne, 200 meter langt med 63 500 dødvekttonn.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler