Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Hva tenker næringsliv og investorer om mulighetene i Telemark og Grenland?

– Nå må vi slutte å tro, vi må vite hva næringsliv, investorer og opinionsledere mener om oss i Telemark og Grenland, sier initiativtakere for en omfattende omdømmeundersøkelse, Stine Ellingsberg, Vekst i Grenland og Åse Himle, Herøya Industripark. 

Arbeidsmøte hos Vekst i Grenland der spørreskjemaene gjennomgås.

Arbeidsmøte hos Vekst i Grenland der spørreskjemaene gjennomgås. Fra venstre Mona Rasmussen, Telemark fylkeskommune, Åse Himle, Herøya Industripark, Tor Helge Flaato, Rjukan Næringsutvikling, Ingrid Grandum Berget, ViG, Stine Ellingsberg, ViG, Ole Dalen, Vest-Telemark næringsutvikling, Bent Gurholt, Midt-Telemark Næringsutvikling og Geir Morten Johansen, Telemark fylkeskommune. (Foto: Ole Bjørn Ulsnæs)

Telemark fylkeskommune og alle næringsregionene er på banen og samarbeider for å gjennomføre omdømmeundersøkelsen i høst. Det er Ipsos MMI som skal gjøre jobben.

Resultatene kan bli en ny virkelighetsforståelse som skal samle kreftene og forhåpentligvis gi felles strategier og tiltak for å tiltrekke seg bedrifter og investorer.

Skal spørre næringslivet

– Først skal vi finne ut hva næringsliv, investorer, opinionsledere og folk flest faktisk vet og mener om oss, og ikke minst hvilke holdninger de har. Det skal vi gjøre ved å stille spørsmål, forteller Stine Ellingsberg og Åse Himle.

– Omdømme er summen av folks oppfatning, følelser og inntrykk av et produkt eller sted. Holdninger er usynlige fordi de befinner seg i hodet. Måten å finne ut det på, er å spørre, forklarer omdømmeekspert Erik Dale i Ipsos MMI.

Arbeidet med å lage spørreskjemaene er allerede i gang. Gjennomføringen skjer i høst, og resultatene foreligger i slutten av året.

Påvirker beslutninger

Hvorfor gjennomføre en omdømmeundersøkelse?

– Det er enkel teori som ligger til grunn, sier Erik Dale i IPSOS MMI. – Holdninger eller innstilling gir føringer for handlinger og forventninger, positivt eller negativt. Det gjelder også for næringsliv og investorer når det tas beslutninger, sier Dalen.

Følelsesøkonomi

Han får støtte fra Ola Kvaløy, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger og NHH, som skriver i sin fredagskronikk i DN, 04.09.15 at følelser henger sammen med preferanser og er selve byggesteinen i økonomisk teori. Identitet er en størrelse som har kommet for fullt inn i økonomisk tenkning, skriver han videre, og peker på innflytelsesrike arbeider fra nobelprisvinner i økonomi, Georg Akerlof og Rachel Kranton. De har vist hvordan identitet og sosial tilhørighet former måten vi handler på i en rekke økonomisk situasjoner.

Inspirert ut fra Kvaløys kronikk, kan man si at; «hvis man får pustebesvær ved å tenke på å investere og etablere bedriften sin i Telemark, så kan man gjerne tenke at dette har lite med økonomi å gjøre. Det har med følelser og identitet å gjøre.»

Tar høyde for konflikter

Hvordan kan konflikter i nyhetsbildet påvirke svarene i en slik undersøkelse, for eksempel saken om deponering av farlig avfall?

Varden skriver at det er farlig for Grenlands omdømme, og omdømmeekspert og rektor Trond Blindheim ved Markedshøgskolen uttaler i samme artikkel at Brevik kan bli «giftbyen» i folks bevissthet dersom NOAH får deponere farlig avfall i Norcem-gruvene

– Vi ser alltid på folks uttalelser og handlinger i lys av det som skjer rundt, sier Ipsos analyseekspert, Erik Dalen.

Gull verdt

I slutten av året foreligger resultatene fra undersøkelsen. Dalen påpeker at det er forskjellen i oppfatninger mellom andres inntrykk av Telemark og hva telemarkinger selv mener som er interessant å ta tak i.

– Det er det som skjer i etterkant av undersøkelsen som er gull verdt, sier prosjektlederne som har store forventninger, og ser fram til mer målrettede og konkrete planer og tiltak utviklet i felleskap mellom aktørene i Telemark.

Stikke fingeren i jorda

I Telemark er det mange store og små aktører som jobber daglig – hver for seg, med å tiltrekke seg bedrifter og investorer.

Ifølge Åse Himle trenger vi å stikke fingeren i jorda.

– Vår ønskede oppfatning er at næringsliv og industri ser på Telemark som et interessant sted å investere og etablere virksomhet. Da må vi få en felles forståelse av hvordan bildet faktisk er og hvilke utfordringer vi har, understreker prosjektlederne som daglig er involvert i arbeidet med å bygge omdømme og tiltrekke seg flere virksomheter til regionen.

Stine Ellingsberg understreker at det tar lang tid å bygge omdømme til en region. – Man må vite hvor man skal, derfor er svarene viktig grunnlag for alle tiltak som iverksettes. Og det er i tillegg ressurs- og kostnadskrevende.

Omdømmebygging – mer enn kommunikasjon:

Mange forbinder omdømmebygging først og fremst med kommunikasjon, men det er en alt for snever tilnærming. Det er summen av alle oppfatninger som omgivelsene har, bl.a. opplevelsen av produkter og tjenester, kunnskap, kultur, servicegrad, oppfølging, kommunikasjon og profilering, samfunnsansvar. Omdømme er summen av folks oppfatning og følelse for et produkt eller sted.

Høy kunnskap om målgrupper

Å bygge omdømme forutsetter høy kunnskap om kundene/målgruppene dine. Du må vite hvem målgruppene er, forstå beslutningsprosesser, behov og brukssituasjoner. Du må også kjenne konkurrentene dine og vite hvordan du kan være annerledes eller bedre enn disse. Denne kunnskapen må deretter nedfelles i en omdømmestrategi som får konsekvenser for hvordan bedriften/regionen:

  • utvikler varer og tjenester
  • organiserer virksomheter
  • bygger internkultur og kompetanse
  • prioriterer sin markedsføring

Dette arbeidet blir bare vellykket dersom mål og strategier er forankret hos eiere, styre, ledelse og medarbeidere.

Kilde: Innovasjon Norge, Håndbok i omdømme og merkevarebygging.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler