Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Herøya Forskningspark - "et vidunder" - markerte 50 år

50 år med industrirettet forskning i Herøya Forskningspark – det ble markert i Forskningsparken i dag. Første byggetrinn ble nemlig innviet i 1963.

Herøya Forskningsparks første byggetrinn

Fra Spesiallaboratoriet i forskningsparkens første byggetrinn, 1963.

«Et vidunder som spenner over hele konsernets produksjon», skrev Telemark Arbeiderblad (Telemarksavisa) ved innvielse av det første byggetrinnet i 1963. Videre kunne avisa fortelle at bygget gir arbeidsplass til i alt 160 personer, hvorav 32 høyskoleutdannede forskere.

Mye lengre historie
Men Hydros forskningsaktiviteter går mye lengre tilbake i tid. Under et inspirerende kåseri i formiddag dro Dag Holmer linjene tilbake til møtet mellom vitenskapsmannen Kristian Birkeland, og entreprenøren og spekulanten Sam Eyde i begynnelsen av 1900-tallet. 

– Ideen om å benytte store kraftige lysbuer viste seg å være vegen til lønnsom produksjon av nitrogenoksider, forklarer Dag Holmer, som selv har nærmere 50 yrkesaktive år bak seg i Hydro i Grenland.

Forskningsstasjon på Skøyen
Fram til 1913 gikk FoU-aktivitetene i Hydro hånd i hånd med produksjonen, men FoU trengte mer plass, og dermed ble forskningsstasjonen på Skøyen i Oslo bygd.

Fra å forske på gjødselproduksjon, endret FoU-profilen seg til også å omfatte forskning på framtidige virksomheter.

Dag Holmer kåserer (Foto: Ragnar Balterud)

Dag Holmer kåserte engasjert om Hydros forskningsaktiviteter gjennom 100 år. (Foto: Ragnar Balterud)

 

 

– Utover på 1920-tallet forsøkte Hydro å skaffe seg fotfeste innen en rekke nye produksjonsområder. FoU-virksomheten på Skøyen ble derfor en viktig faktor for diversifiseringen som selskapet slo inn på etter første verdenskrig, forteller Dag Holmer.

Fra forskningslab. til forskningssenter
På Herøya ble det etablert en forskningslab. i 1946, men denne var omgitt av fabrikker og lot seg ikke utvide da FoU-behovet økte. Dermed ble det nedsatt flere komiteer som skulle se på en framtidig løsning.

I 1961 besluttet Hydro å påbegynne byggingen av et helt nytt forskningssenter på Herøya, "på en vakker tomt ut mot Gunnekleivfjorden" (sitat TA).

Fra 15 til 800 mill. kr
70-, 80- og 90-årene var preget av sterk internasjonalisering og diversifisering. I denne perioden økte FoU-kostnadene fra 15 til 800 millioner kroner.

– I tillegg til de tradisjonelle områdene som gjødsel, petrokjemi, magnesium og olje/gass, var Hydro nå inne i fiskeoppdratt, medisiner, farmasøytisk industri, bioteknologi, næringsmidler og gull-leting, påpeker Dag Holmer.  

Men senere kom selskapet i knipe og fikk store økonomiske utfordringer. FoU-programmer ble avsluttet, fabrikker stengt ned, virksomhetsområder solgt og bemanningen redusert. Nye eiere kom inn, som Ineos, Statoil og Bilfinger, og nye selskaper som Yara ble etablert.

Side om side
Herøya Forskningspark er bygd ut flere ganger på disse 50 årene, og bygningsmassen teller i dag mer enn 20.000 kvadratmeter, fordelt på kontorer, laboratorier og forsøkshaller.

Her arbeider rundt 400 velkvalifiserte forskere side om side innen feltene aluminium, gjødsel, olje og energi, petrokjemi med mer. Størst er Statoils forskningssenter, som blant annet har aktiviteter innen separasjon og prosessteknologi, flerfaseteknologi, gassteknologi, miljøteknologi og nye energiløsninger.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler