Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

– Grenland har bedre forutsetninger for å produsere mikroalger enn Mongstad

– Likevel skal vi kanskje ikke gjøre alt, selv her. Det sier prosjektleder Carl Ivar Holmen som utreder mulighetene for å starte mikroalgeproduksjon basert på utnyttelse av CO2 i røykgass i Grenland. 

Carl Ivar Holmen leder et prosjekt som ser på muligheten for mikroalgeproduksjon i Grenland.

Carl Ivar Holmen leder et prosjekt som utreder muligheten for mikroalgeproduksjon i Grenland, basert på COi røykgass. 

Bør Grenland og Telemark starte mikroalgeproduksjon basert på bruk av CO2 som råstoff? Og hva er regionens fortrinn framfor andre steder, som for eksempel Mongstad som allerede har planer om å bygge testsenter for alger?

Det skal en mulighetsstudie finansiert av Telemark fylkeskommune gi svar på før sommeren.

Kompetansetung

Vi treffer prosjektleder Carl Ivar Holmen i industriinkubatormiljøet Proventia i hjerte av Herøya Industripark.

Pilotprosjektet han leder kom i gang på rekordtid for å se muligheter tilknyttet Norcems virksomhet i Brevik. En kompetansetung prosjektgruppe spisser nå sine anbefalinger, ikke bare avgrenset til Norcems virksomhet, men generelt for Grenland og Telemark.

Forutsetning på plass

Forutsetningene er på plass i Grenland, ifølge Carl Ivar Holmen.

– Vi har mengder med røykgass som kan brukes som innsatsfaktor i algeproduksjonen, og vi kan dermed også bidra til å snu et problem til en ressurs.

Likevel er han ikke sikker på om vi skal gjøre alt, selv her i regionen.

Grenlands fortrinn

– Sammenlignet med Mongstadprosjektet, så er Grenlands to viktigste fortrinn mer tilgjengelig prosessteknologisk kompetanse og flere soltimer, sier Holmen.

Han peker på at lite sollys er en begrensing for mikroalgeproduksjon, og refererer til rapporter som påpeker at mikroalgeproduksjon som krever sollys kanskje bør foregå i Spania med 3000 soltimer i året, i stedet for Norge med bare 1200 soltimer.

– Når det er sagt, så har vi tilgang til kystnære arealer og billig strøm, så man kan kompensere for færre soltimer med energieffektive lyskilder, sier Holmen.

Grenlands rolle

– Vi må se mikroalgeproduksjon i vår region i lys av andre miljøer, mener Holmen. Hva er forutsetningen for at vi kan gjøre det bra eller bedre enn andre?

– Den beste fagkunnskapen på rensing, miljø og prosess finnes i Grenland, men de beste mikrobiologimiljøene i Norge er nok knyttet til universitetsmiljøene på Vestlandet og Nord-Norge. Kanskje skal vi finne en komplementær rolle til Mongstadprosjektet? spør prosjektlederen retorisk.

Han mener Grenlands rolle for eksempel kan være å knytte sammen forskjellig fagkompetanse for å utvikle teknologi til nøkkelklare konsepter.

– Høgskolen og noen motiverte prosess- og teknologiselskaper kan for eksempel etablere et innovasjonsselskap som utvikler «plug-and-play»-løsninger for utnyttelse av røykgassen ved større utslippspunkt, som for eksempel ved Norcem i Brevik. Vi har også muligheter for å tilby testfasiliteter for teknologi, for eksempel knyttet til Norcem eller Pilotarena Herøya.

Lukrative markeder?

Et sentralt spørsmål er om det er penger å tjene på salg og leveranse av biomasse som kommer ut i andre enden, sier Holmen.  

– Hvordan ser markedet ut?

– I dag brukes mikroalger primært som kosttilskudd og andre høyverdi-produkter. Alle sier at markedet er lukrativt, men det er foreløpig ganske begrensede volum med få aktører. Et relevant og sannsynlig marked for biomasse fra mikroalger i dag, vil være råstoff til fiskefôr. Dette markedet er volumdrevet og marginene er ganske lave, så det er avgjørende at produksjonen også blir billig, forklarer Holmen.

Flere alger kan utnyttes

– Men det skjer veldig mye spennende på mikroalger i USA, og jeg tror at det er potensiale for økt kommersialisering på sikt, blant annet gjennom bioprospektering (å utnytte gener og biokjemikalier). Det finnes hundretusener forskjellige alger, men bare 14-15 typer kommersialiseres idag. Bioprospektering vil sannsynligvis oppdage flere alger som kan industrialiseres for produksjon av fettsyrer som i teorien kan erstatte fiskeproduksjon, sier Holmen. 

Les: Jaktar på havets superorganismar. Forskarane jaktar på mikroorganismane som kan bli nye kjelder til marine feittsyrer.

Spisse anbefalingene

Fram til sommeren skal Carl Ivar Holmen og prosjektgruppen spisse råd og anbefalinger om hvordan Grenland og Telemark bør gripe muligheten for mikroalgeproduksjon basert på regionens forutsetninger og fortrinn. 

Allerede 8. mars får politikere fra fylkets hovedutvalg for næringsutvikling innblikk i de foreløpige resultatene fra mulighetsstudien.

Fakta om prosjektet:

  • Mulighetsstudie: Produksjon av mikroalger basert på CO2 som råstoff
  • Investering: 1 million
  • Prosjektgruppe: Carl Ivar Holmen, prosjektleder, Rolf Olaf Larssen, leder pilotarena Herøya. Kjell Skjeggerød, direktør, Norcem. Rune Bakke, professor, Høgskolen i Sørøst-Norge. Dag Oppen Berntsen, spesialrådgiver, Norges Forskningsråd, Geir Morten Johansen, rådgiver, Team nyskaping Telemark Fylkeskommune.
  • Tidsramme: mai 2015 – juni 2016

Les også: Næring fra fjordenes dypvann. Havforskningsinstituttet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler