Herøya Industripark AS

Telefon: +47 35 92 65 00  

E-post: hip@hipark.no 

Besøksadresse 
Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Vareleveranser
Rolighetsvegen 18, 3936 Porsgrunn

Forskning og innovasjon er nøkkelen til å lykkes

– Hvordan kan vi i Yara klare å konkurrere internasjonalt med produktet vårt? spurte finansdirektør hos Yara Torgeir Kvidal retorisk. – Svaret er forskning og utvikling. Og vi satser spesielt innen tre områder: merverdi til produktene, miljøforbedringer og partnerskap med kundene.

Finansdirektør Torgeir Kvidal i Yara og konserndirektør Unni Steinsmo i SINTEF.

A 100-strong audience of the industrial park's customers and business partners listened with interest to Yara Finance Director Torgeir Kvidal and SINTEF Group Director Unni Steinsmo (on the right in the bottom photograph) 

Forskning, utvikling og innovasjon stod i fokus da Herøya Industripark inviterte et hundretalls kunder og samarbeidspartnere til Industrimøteplassen 2014 på vitensenteret «DuVerden» i Porsgrunn. Finansdirektør Torgeir Kvidal fra Yara og konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF, holdt innledninger, etterfulgt av spørsmål og synspunkter fra salen.

Tre viktige trender

Yara møter tre trender i sin hverdag. Verdens befolkning øker, og velstanden stiger globalt. Det fører til at kostholdet dreies fra ris til frukt, grønnsaker og kjøtt. Det skjer samtidig som urbaniseringen øker. Og til sist har vi et fattigdomsproblem i verden.

– Er vi med på å løse disse problemene, er vi med på løse et stort samfunnsproblem, sa Kvidal.

– Vi møter utfordringene ved å tenke bredt. Det betyr at vi er opptatt av kundenes behov og samfunnets behov. I 2010 gjorde vi et taktomslag i selskapet og begynte å fokusere mer på forskning og utvikling. Nå har vi 130 ansatte i FoU på Herøya i Porsgrunn og i andre avdelinger omkring i, og de samarbeider med produksjonsmiljøene på våre 23 fabrikker og med salgsorganisasjonene Yara har over hele verden. Interaktivitet mellom forskere, fabrikkfolk og selgere gir gode resultater.

Yara konsentrerer FoU-innsatsen på tre områder: gi produktene merverdi, bedre miljøet og utvikle nye markeder.

– Vi produserer enkle kjemiske forbindelser, og vi leverer i stor grad de samme produktene i dag som for hundre år siden. Hvordan skal vi hente ut merverdier av et slikt produkt? spurte Kvidal før han selv ga svaret. – Kvalitet, effektiv produksjon og en merkevare som har tillit i markedet, er noen stikkord. Vi selger ikke bare et fysisk produkt. Vi formidler kunnskap til bønder over hele verden.

Kompetanse

Å formidle kunnskap har Hydro/Yara alltid gjort. Tidligere var det agronomer som stod for kunnskapsformidlingen. Nå er formidlingen fremdeles basert på agronomenes kompetanse, men nye verktøy tas i bruk. Yara har utviklet en app som hjelper bøndene med gjødslingen.

Miljø er et annet forbedringsområde. – Yara var tidlig ute med å definere klimagasser som et problem, og slike utslipp fra fabrikkene er betydelig redusert de siste ti årene. Vi har forsket fram en katalysatorløsning som er installert i alle våre salpetersyrefabrikker. Det har gitt en dramatisk reduksjon av utslipp, og vi lisensierer denne teknologien til andre gjødselprodusenter, forteller finansdirektøren.

– Samtidig jobber vi sammen med matvareprodusenter, bønder og universitet for å optimalisere gjødsling, slik at utslipp fra produksjonen reduseres. I UK har vi sammen med PepsiCo redusert utslippene ved produksjon av potetchips med 27 prosent.

Grønn revolusjon

Finansdirektør Torgeir Kvidal, Yara.

– Vi møter utfordringene ved å tenke bredt, understreket finansdirektør Torgeir Kvidal i Yara.

Det foregår en grønn revolusjon i landbruket. Over en periode er verdens jordbruksareal økt med 27 prosent. I den samme perioden er matvareproduksjonen økt med 135 prosent. Men det gjelder ikke i Afrika sør for Sahara. Der er avlingene bare en tidel, og bruken av gjødsel tilsvarende lav. Det fører til utarming av jordsmonnet.

– Yara vil være med på å utvikle landbruket i Afrika, og vi mener at det må være markedsbasert, poengterte Kvidal. – Skal bøndene kunne kjøpe såkorn og gjødsel, må det være et marked for å få solgt produktene. Vi bidrar med kunnskap og nødvendig infrastruktur. Blant annet har vi bygget en gjødselterminal i Tanzania, mens andre bidrar men veier og lagerbygg.

– Innovasjon bidrar til at vi får merverdi ut av standardproduktene våre. Miljøet er viktig for oss – også markedsføringsmessig, og vi jobber med relasjoner til kundene våre. Yara har gjort mye bra, men vi kan ikke lene oss tilbake. Vi ser framover og er hele tiden på jakt etter nye muligheter slik at vi ikke blir forbigått, oppsummerte finansdirektøren.

SINTEF i Grenland

Konsernsjef Unni Steinsmo fortalte om SINTEFs bidrag til industriutviklingen nasjonalt og regionalt – med utgangspunkt i Herøya Industripark.

– SINTEF er representert i Grenland ved datterselskapet Molab. Selskapet arbeider med ulike problemstillinger innen industri, miljø og FoU-støtte for kunder over hele landet. Vi har samarbeidet med bedrifter i Grenland lenge, og i SINTEF tror vi industrikompetanse er viktig for å skape verdier i framtiden.

SINTEF har gått fra å være et oppdragskontor for NTH (nå NTNU) til å bli et av Europas største selskap for oppdragsforskning. Årlig omsetning er på ca. tre milliarder kroner, og virksomheten har 2 100 ansatte fra 70 land. 46 prosent av forskerne har doktorgrad.

– Vi lever i teknologiens tidsalder; påpekte Steinsmo. – Vi har et høyt kunnskapsnivå, og vi har et stort kunnskapsbehov. Teknologikappløpet er globalt, og evnen til innovasjon er vårt viktigste konkurransefortrinn.

Lavkarbonsamfunnet

Nanoteknologi, bioteknologi og avansert fabrikasjon vil prege framtiden. «De regionene og landene som mestrer disse teknologiene, vil være i front når det gjelder overgangen til lavkarbonsamfunnet», siterte konsernsjefen fra en EU-rapport.

– Prosessindustrien utgjør «røttene» i Europas økonomi, men industrien sliter med fallende global konkurranseevne. Framover er det ikke nok med erfaringsbasert innovasjon. Selskapene må satse på forskningsbasert innovasjon. Det er godt å se at den norske prosessindustrien ligger langt framme på det området. Maritim næring og byggebransjen har også kommet etter når det gjelder å ta i bruk forskning i sin utvikling.

Vind i seilene

Steinsmo mente også at det var mulig å styrke industrien i Norge ved å ta i bruk moderne teknologi – robotisering. Industriell automatisering og bioteknologi vil føre til gjennomgripende endringer i vår arbeidshverdag.

Direktør for Herøya Industripark Thor Oscar Bolstad oppsummerte de to innleggene og debatten. – Nå kan vi begrave begrepet arbeidsintensiv industri. Nå er det kunnskapsbasert industri som gjelder. Muliggjørende teknologi og avansert fabrikasjon – det skal vi utvikle videre. Jeg er også glad for at innlederne virkelig har tro på landbasert industri. Jeg føler at landbaserte industri har vind i seilene, avsluttet han.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishInformasjonskapsler