Historikk

1905

2. desember etableres Norsk Hydro, med utgangspunkt i ingeniør Sam Eydes og professor Kristian Birkelands oppfinnelser, visjoner og tro på mulighetene i norsk fossekraft. Det startes gjødselproduksjon på Notodden, med Birkeland-Eyde-metoden.

1928

Eidanger Salpeterfabriker, nå Herøya Industripark, er under bygging på Herøya. De første spadetakene ble tatt 2. februar 1928. Anlegget skal videreforedle ammoniakk fra Rjukan (produsert etter HaberBosch-metoden) til nitrogengjødsel (kalksalpeter).

1929

Produksjonen starter 1. juni.

1937

Igangsetting av ny fabrikk for produksjon av Fullgjødsel (NKP), med kapasitet på 36.000 tonn/år. Til sammenligning var totalkapasiteten i 1995 1.8 millioner tonn.

1940-45

Tyskerne ønsker å starte produksjon av lettmetaller, de starter bygging av en aluminiums- og en magnesiumfabrikk, og de bygger også en klorfabrikk. Fabrikkanleggene bombes av de allierte 24. juli 1943.

1946

Etablering av eget forskningslaboratorium på Herøya, i dag kalt Forskningsparken.

1947

De «tyske fabrikkene» organiseres i et eget selskap, Herøya Elektrokjemiske Fabrikker (HEFA). Staten og Hydro holder 50 prosent av aksjene hver. Hensikten er å istandsette og få i gang produksjon i de bombede anleggene. Oppstart av klorfabrikken, som ble nedlagt i 1987.

1950

Bygging av ureafabrikk, med årskapasitet på 10.000 tonn. Fabrikken nedlegges i 1987, og hadde da en årskapasitet på 200.000 tonn. HEFA starter PVC-produksjon (2.000 tonn/år).

1951

Start produksjon av magnesium. Årskapasitet 1.000 tonn. Planlagt «tysk kapasitet» på 10.000 tonn blir nådd i 1960. Operativ kapasitet i 2001 er 40.000 tonn. I tillegg til dette kommer en kapasitet for omsmelting av returmetall på 10.000 tonn.

Start produksjon av plasten polyvinklorid (PVC). Årskapasitet 2.000 tonn. Kapasitet i 1995 er ca. 90.000 tonn, basert på råstoff (vinylklorid - VCM) fra Hydro Rafnes.

Det inngås avtale mellom Staten og Hydro om at Hydro overtar alle statens aksjer i HEFA. Hydro overtar driftsansvaret for HEFAs anlegg og integrerer denne i Eidanger Sapeterfabrikkers drift og organisasjon.

1952

Den juridiske prosessen rundt overtakelsen av HEFA avsluttes. Hydro overtar alle aksjene i HEFA og oppløser selskapet. HEFAs virksomhet er fra nå av en del av Hydro og Eidanger Salpeterfabrikker.

1965

Ammoniakkfabrikk Nl, oljebasert. Årskapasitet 125.000 tonn. Revet september 1986, etter eksplosjon året før.

1966

Start fullgjødselfabrikk nr. 2. Årskapasitet 170.000 tonn. Tørrdel nedlagt desember 1987, med en kapasitet på 320.000 tonn.

Våtdelen leverer i dag råstoff til fullgjødselfabrikk nr. 4.

1967

Fullgjødselfabrikk nr. 3 startes som verdens første fullskala prilleanlegg for NPK-gjødsel. Årskapasitet 430.000 tonn. Kapasitet i 1995, 750.000 tonn.

1968

Start ammoniakkfabrikk NII, med nafta og våtgass som råstoff. Årskapasitet 350.000 tonn. Kapasitet i 1995, 420.000 tonn.

1970

Norsk oljealder tar til for alvor med det første oljefunnet i Nordsjøen, Ekofisk-feltet, etter at Hydro som eneste norske selskap inntil da har engasjert seg i leting. En ny epoke starter for Norsk Hydro, og denne påvirker også sterkt selskapets samlede virksomhet i Grenland.

1977

Fornyelse av salpeterproduksjonen.

1978

Helt ny magnesiumteknologi, magnesiumkloridlutprosessen. Fabrikken tatt ut av produksjon i 1991.

1982

Ny magnesium elektrolyseteknologi.

1987

Fullgjødselfabrikk nr. 4, verdens største NPK-fabrikk. Kapasitet 1 000 000 tonn/år. Fabrikken var Norges høyeste bygning (110 meter) inntil Oslo Plaza ble bygd i Oslo et par år senere.
Ny kalksalpeterfabrikk, med tallerkengranulering. Nedleggelse av klorfabrikk basert på kvikksølvelektrolyse.

1990

Igangsetting av nytt anlegg for rensing av vann fra magnesiumproduksjonen. Utslippene av klorerte hydrokarboner reduseres med over 99 prosent. Renseeffekt og driftssikkerhet overstiger alle forventninger, og vekker internasjonal interesse.

Med Fullgjødselfabrikk 3 ferdigstilles et nitrogenrenseanlegg. Samlet investering 420 mill. kroner.

1991

Oppstart av verdens største salpetersyrefabrikk i juni. Kapasitet 2.000 tonn/døgn. Salpetersyreproduksjonen økes fra 950.000 tonn til 1.2 mill. tonn/år.

1992

Ferdigstillelse av nytt kaianlegg for ro-ro skip, som effektiviserer transporten av råvarer og ferdigvarer til og fra Herøya.

1993

Sertifiseringsprosesser i gang i alle deler av Hydros virksomhet på Herøya, for å tilfredsstille internasjonale kvalitetskrav (ISO-standard).

Hydro Support opprettes for å tilby drifts- og vedlikeholdløsninger til virksomhetene ved Herøya Industripark, og til eksterne kunder innen industri, servicevirksomhet og offentlig forvaltning.

1994

Alle produksjonsseksjonene er sertifisert etter ISO-krav.

Oppgradering og utvidelse av PVC-fabrikken

Bygging av ny fabrikk for produksjon av gjødselstoffet kaliumnitrat og det tekniske produktet saltsyre påbegynnes.

1995

Magnesium omsmelteanlegg er under bygging.
F-senteret ISO-sertifiseres

1998

Ammoniakkfabrikken ombygges, moderniseres og utvides (revamp). Kapasiteten økes til 530.000 tonn og utslipp av ammoniakk til vann reduseres vesentlig.

2001

25. oktober vedtar Hydros bedriftsforsamling å legge ned produksjon av magnesium metall på Herøya, pga. de vanskelige markedsforholdene. Det blir besluttet å drive omsmelteanlegget videre i Hydro-regi.

Bedriften ScanWafer inngår avtale med Hydro om å bygge ny fabrikk for silisumskiver til solcellepanel på Herøya.

Svenska Mineral inngår avtale om å overta deler av magnesiumstrengen, for produksjon av ulike kalkprodukter.

2002

5. april stenger Hydro Magnesium Norge ned produksjonen av magnesium metall, etter fem måneders gradvis nedkjøring. Fra samme dato overtar Svenska Mineral MgO-anlegget, mens klorering og elektrolyse overleveres Riveprosjektet.
Hydro etablerer Herøya Industripark og åpner for ekstern industrietablering.

2004

Hydro skiller ut sin gjødselvirksomhet som eget selvstendig selskap. Tidligere Agri Porsgrunn, blir en del av Yara International som etableres 1. mars 2004. Selskapet tas opp til notering ved Oslo Børs 25. mars samme år.

2006

Hydro Magnesium omsmelteanlegg stenges.

Innenfor industriparkens område er det nå omlag 90 leitakere, hvorav flere store prosessbedrifter

2007

Statoil og Hydro slår sammen sin olje- og gassvirksomhet, og selskapet StatoilHydro etableres. Mange av de tidligere Hydro-ansatte i industriparken, blant annet ansatte ved Hydros forskningssenter, blir overført til StatoilHydro.

2008

IS Partner (heleid datterselskap til StatoilHydro) blir solgt til EDB Business Partner ASA, og Hydro Production Partner AS og Produksjonstjenester AS (heleide Hydroselskaper) blir solgt til det tyske selskapet Bilfinger Berger Industrial Services AG (BIS).